HEARTART

Anjas Enhjørning
Dana Simpson
Tegneseriebok, 9-12 år
224 sider
Oversatt av Jens K. Styve
Egmont Kids Media Nordic
2018

Dana Claire Simpson (f. 1977 i Pullman, Washington) er en amerikansk tegneserieskaper, best kjent som skaperen av tegneserien "Anjas Enhjørning". Hun bor i Santa Barbara, i California, med ektemannen David Brodbeck.

Dana Simpsons stripeserie om Anja og hennes bestevenn: Marigull Himmelske Neseborr har tatt verden med storm. Lettere inspirert av Will Wattersons legendariske "Tommy & Tigeren" har Simpson introdusert oss for to kvinnelige personligheter det er vanskelig å ikke gapskratte av.

"Etter min mening er Anjas Enhjørning etter alle målestokker den beste stripeserien som er skapt etter Tommy og Tigeren. Så bra er Simpson, og så original."

- Fra forordet av Peter S. Beagle

Et morsomt og magisk vennskap!

Hvis en enhjørning først skyldte deg en tjeneste, hadde det ikke vært kult om hun måtte bli din beste venn?

Tror du på enhjørninger? Det gjør 9 år gamle Anja. Hun kan ikke annet. For en dag hun kastet fiskesprett traff hun en enhjørning i fjeset. Merkelig nok ble det starten på et langt vennskap mellom Anja og enhjørningen, også kjent som Marigull Himmelske Neseborr.

Kan en veslevoksen jente og et selvopptatt mystisk skogvesen ha noe til felles? Gjett om de kan, og det er det "Anjas Enhjørning" handler om.

Nerden og mobbeofferet Anjas siste og desperate plan er å tvinge en enhjørning til å bli hennes bestevenn for endelig å få sin rettmessige plass blant de populæres rekker. Men enhjørningen Marigull er hakket mer arrogant og selvforelsket enn det som var planen til Anja.

Sammen skaper de fornøyelige situasjoner, samtaler og betraktninger som alle - uansett alder - kan lære og le masse av.

"Anjas Enhjørning" er en meget god tegneserie. Den er først og fremst beregnet på barn i alderen 9-12 år, men er av den sjeldne typen som også passer godt for voksne.

Anja er selvsikker, smart, dum og ikke så lite selvsentrert. Enhjørningen, Marigull Himmelske Neseborr, har også de samme egenskapene, og som andre enhjørninger er hun betatt av sin egen skjønnhet.

"Anjas Enhjørning" tar tak i relevante problemstillinger som popularitet, ensomhet, vennskap, ærlighet og hva det egentlig vil si å være seg selv.

Illustrasjonene er uttrykksfulle, og de samsvarer godt med selve tonen i teksten. Tegningene er farget med myke pastelllignende farger.

Som flere andre tegneseriebøker utgjør mange av stripene i boken en lengre historie, men dette er likevel ikke en grafisk roman. Stripene skal nemlig leses som striper.

For øvrig har boken et lekkert omslag og en fin baksidetekst som vekker interessen.

"Anjas Enhjørning" kan anbefales på det sterkeste for barn i alderen 9-12 år (især jenter), men faktisk også for resten av oss.

Alice-nettverket
Kate Quinn
Roman
496 sider
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Kate Quinn bor i California og har utgitt seks historiske romaner fra Romerriket og renessansens Italia før hun skrev "Alice-nettverket".

"Alice-nettverket" har to har to sideløpende historier. Vi følger den unge amerikanske Charlotte (Charlie) St. Clair i 1947 og britiske Eve Gardiner i 1915. Begge kvinnene er i ferd med å legge ut på en reise som for alltid vil forandre deres liv.

I 1947 er college-jenta Charlie fra New York (hun har amerikansk far og fransk mor) på vei til Frankrike (og videre derfra til en klinikk i Sveits) for å foreta et lite inngrep (hun er ugift og gravid, så foreldrene har sendt henne til Europa for å ta hånd om det "vesle problemet" og redde familiens ansikt utad).

I 1915 blir Eve rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til fiendens territorium - det tysk okkuperte Frankrike - som spion. Men selv om hun klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne, er hun også nervøs.

Men Charlotte er på et annet oppdrag enn det familien har pålagt henne. Hun har nemlig dratt til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med sin franske kusine Rose som forsvant under krigen. Og siden hun ikke kunne hjelpe sin egen bror fra å dø, har hun besluttet å gjøre alt for å finne og hjelpe Rose.

I Frankrike blir Eve involvert i Alice-nettverket, et stort nettverk av kvinnelige agenter som rapporterer tilbake til England.

De to historiene veves sammen når Charlotte i 1947 tar kontakt med den eldre Eve. Eve har nemlig jobbet på et kontor som registrerte franske flyktninger i London. Det er ikke umulig at nettopp hun har registrert Rose som flyktning. Eve er nå en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun bor i et falleferdig hus i London, og tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet. Når de to kvinnene møter hverandre, skyter handlingen for alvor fart. Ledsaget av Eves venn, hjelper og sjåfør, Finn, drar de ut på en reise, som bl.a. byr på drama, kjærlighet og intensitet.

"Alice-nettverket" er en ualminnelig fengslende historisk roman om de to store verdenskrigene, og med ingredienser som besettelse, motstandskamp, kvinnesinn og kjærlighet.

De to hovedpersonene er godt utviklet og jeg ble glad i dem begge. Kate Quinns karakterer er troverdige, og på sømløst vis har hun klart å veve inn bakhistorien til de sentrale karakterene i boken, slik at vi bedre kan forstå dem.

Boken er velskrevet. Quinn skriver som ingen andre. Språket hennes er egenartet og hun har et troverdig blikk på tidsperiodene og de historiske begivenhetene som karakterene vekselvis går gjennom. Romanen beskriver også kvinnenes rolle i en tid da de omtrent kunne anses som umyndiggjorte, hvor de kun var noen i kraft av faren eller ektemannen. Eksempelvis kan ikke Charlie heve sine egne penger fra sin egen konto uten at faren tillater det. Dette er en sterk fortelling om kvinner som vil kjempe. Eve i krigen og Charlie for retten til å bestemme over sitt eget liv og å finne kusinen. Charlie og Eve vil nemlig være noe annet, noe mer enn tiden de lever i tillater. Et unikt aspekt ved boken var de feministiske undertonene, og de ga et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde krig og fortvilelse.

Historien om Charlie var for øvrig den minst spennende av de to, mens Eves historie var mer fengende, engasjerende, men alt annet enn vakker. Den handlet om en kvinne som var villig til å sette sitt fedreland, fred og frihet foran sitt personlige velbehag. En kvinne som ville gjøre alt for sine medspioner, selv om det innebar kroppslig kontakt med fienden, en evig trussel om å bli skutt, hengt eller det som verre var.

Noe annet jeg likte ved karakterene var at de var så ulike, med sine egne små spissfindigheter. Likevel delte de også mange egenskaper, noe som var med på å skape en interessant dynamikk av spenninger og vennskap, kjærlighet og hat.

Men "Alice-nettverket" er så mye mer enn en roman om kvinners liv under krigen. Den gir bl.a. skremmende miljøskildringer av byene som sto igjen etter krigens redsler, og da de var okkuperte.

Jeg følte at jeg nærmest ble transportert til de to tidsperiodene mens jeg leste. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research. Særlig er perioden rundt 1915 godt beskrevet, med referanser til små detaljer som hvorledes de hemmelige meldingene ble skjult, og sinnsstemningen til menneskene som bodde i det tysk okkuperte Frankrike. Det synes, med andre ord, klart at denne historien er sterkt inspirert av virkelige hendelser.

På mesterlig vis har Kate Quinn skrevet en historie som drar deg inn fra første setning. "Alice-nettverket" er en bok som man ikke klarer å legge fra seg. Det er en veldig fascinerende historie som fortjener å bli lest. Jeg har ikke lest noe av Quinn før, men det burde jeg ha gjort. For nå er jeg stor fan av henne!

Som pesten
Hanne-Vibeke Holst
Roman
800 sider
Oversatt av Preben Jordal, MNO og Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Hanne-Vibeke Holst (f. 1959) er en av Danmarks mest anerkjente og prisbelønte forfattere. Hun har, foruten romaner for ungdom og voksne, skrevet både film- og TV-manuskripter. Gyldendal har tidligere utgitt bestselgerne "Thereses tilstand", "Det virkelige livet" og "En lykkelig kvinne", som handler om journalisten Therese Skårup. Hennes siste roman på norsk er "Heretter er jeg ingen" (2015). Hun ble i 2015 slått til ridder av Dannebrogordenen.

En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent.

39 år gamle Karoline Branner er en idealistisk lege som spesialiserer seg på epidemier. Hun har tidligere jobbet på infeksjonsmedisinsk avdeling på Hvidovre Hospital, Rigshospitalet, Seruminstituttet i København og for den uavhengige organisasjonen Leger uten grenser. Hun er gift med den kjekke, men noe narsisstiske Jasper, som har en tendens til å havne i problemer. Når Karoline blir tilbudt en jobb som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse i Genève

(PED, Pandemic and Epidemic Diseases), får hun og ektemannen, og sønnen Hugo, muligheten til en ny start. At Genève blir et sted der Jasper får styr på seg selv, hun får ro til å arbeide, og Hugo slipper fri fra den nervøst betingende mageknipen som altfor ofte har plaget ham.

Karoline har knapt rukket å komme inn døren til WHOs hovedkvarter før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, hvor tusenvis, spesielt barn og unge blir hardt rammet i løpet av noen få uker. Samtidig med at viruset ukontrollert og gradvis sprer seg over verdensdeler, settes Karoline på sitt livs prøve, når det går opp for henne at hun ikke bare kjemper for å forhindre ytterligere utbredelse av influensaen, men også mot sterke økonomiske og politiske interesser som etterhvert får
fatale konsekvenser.

I sin kamp med å få omverdenen og politikere til å forstå alvoret, får Karoline to sterke allierte: Hennes nye kvinnelige sjef og forbilde i WHO, den frittalende og direkte Dr. Rose Ochola fra Uganda, og ikke minst Hans Bergman som også er fra Danmark. Han er øverste sjef for UNOG, United Nations Office at Geneva og en ekte menneskevenn. Det som Karoline ikke vet, er at Hans og Rose har hatt et hemmelig forhold i mange år. Det vet derimot Bergmans kone, Stéphanie. Hun sitter i rullestol, skleroserammet og dødssyk, og må ha kontinuerlig tilsyn av sykepleiere, nattevakter og en evig strøm av profesjonelle hjemmehjelpere, i alle former. Stéphanie vil ikke på noe pleiehjem, men truer i stedet med å avslutte livet ved en selvmordsklinikk.

Karoline må arbeide på spreng med å skaffe til veie en nødvendig og effektiv vaksine mens det ennå er tid...

Med "Som pesten" har Hanne-Vibeke Holst skrevet en lesverdig, spennende og høydramatisk roman om det som kan skje hvis en global pandemi bryter ut.

Historien er ettertenksom og berører tematikk som menneskesyn og politikk, prinsipper og interesser. På samme tid stiller den spørsmålet: Hva er det sterkeste dersom verden står i brann? Prinsippene eller egoismen?

Imidlertid er romanen meget lang og tidvis kompleks med svært så detaljerte beskrivelser av pandemien og det politiske spillet som foregår i Genève.

Persongalleriet et fargerikt og omfattende. Hovedpersonen, Karoline Branner, er en sterk kvinne det er lett å like.

Bokens gjennomgående tema er den ekspanderende influensa-epidemien som tilfeldigvis begynner med en dvask syk gris i Donetsk Olast, i Øst-Ukraina, men blir snarlig importert til Danmark, via en som har jobbet på en danskeid svinefarm i Ukrania. Mannen avgår ved døden (multiorgansvikt), men også en ung barnehage-jente i Aalborg blir alvorlig syk og lagt i respirator. Aldri i sin villeste fantasi hadde Karoline trodd at det var i Danmark den pandemiske monsterinfluensaen kom til å bryte ut. Spanskesyken versjon 2.0. For øvrig må hun ikke bare sloss med pandemiens tre faser, eller bølger. Hun blir også motarbeidet i flere omganger av mennesker og stater som ikke ønsker dødstallene offentliggjort. Samtidig banker store mengder av flyktninger på Europas dører og en plaget dansk statsminister forsøker å vedta seg ut av problemene.

Siden mennesker med røtter i Afrika rammes spesielt hardt av influensaen, legger handlingen opp til en konflikt hvor moral, forholdet mellom Europa og Afrika, og flyktningkrisen er medvirkende faktorer.

Og når vaksinen til sist kommer ut på markedet, reises det uunngåelige spørsmålet: Hvem bør vaksineres først? De bemidlede europeerne? Eller de mest sårbare gruppene fra Afrika?

"Som pesten" slenger ut et virvar av sidehistorier, og når sant skal sies er det en utfordring å holde tritt med dem alle. Men det var en stor fryd å lese boken, og jeg lot meg til stadighet forbløffe over forfatterens skrivestil, kunnskaper og formidlingsevne.

Hanne-Vibeke Holst skriver i etterordet at alt i denne romanen er fiksjon. Handling, plott, arena og rollefigurer er oppdiktede og har ingenting å gjøre med den virkeligheten hun så freidig har lånt fra. Enhver likhet med eksisterende personer og konkrete hendelser er tilfeldig og utilsiktet. Romanens WHO, Verdens helseorganisasjon med hovedsete i Genève, er f.eks. ikke identisk med FN-organet med samme navn. Ikke desto mindre har hun tilstrebet å basere sin fiksjon på en så høy grad av realisme som mulig.

Holst har skrevet en murstein av en bok, men sjonglerer så elegant med karakterene, historien og de skremmende begivenhetene hun skildrer, at man sluker den på relativt kort tid. Og for mitt vedkommende, gikk det fortere enn jeg trodde å komme seg igjennom de 800 sidene.

Anbefales!

Den stumme døden
Volker Kutscher
Krim
576 sider
Oversatt av Sabine Gisin og Pål H. Aasen
Bazar Forlag
2018

Volker Kutscher har skrevet seks bøker om Gereon Rath. I likhet med Gereon Rath er Volker Kutscher fra Köln. Kutscher har studert germanistikk, filosofi og historie, og har en bakgrunn som journalist. "Den våte fisken", den første boken i serien om Gereon Rath, er filmatisert og er Tysklands mest påkostede tv-serie noen gang. "Babylon Berlin", som serien heter, vil også bli vist på norsk tv.

"Den stumme døden" er en frittstående oppfølger til "Babylon Berlin", og er bok nr. 2 i Volker Kutschers serie om Gereon Rath.

Berlin 1930:
Weimarreublikkens eklektiske kosmopolitiske verden er i ferd med å dø ut, og de blodige konfrontasjonene mellom nazister og kommunister er i ferd med å kulminere i det kommende tredje riket. Tiden er preget av forfall og korrupsjon.

Dette skaper en perfekt ramme for historien til å utforske den menneskelige psyke.

Førstebetjent Gereon Rath har vært i Berlin i et drøyt år og er nå i ferd med å finne seg tilrette. Han har til og med fått sitt eget kontor med navnet på døren, på politihovedkvarteret Alexanderplatz, og en makker han trives med, dvs. en som tar den sure jobben med dekke for han overfor overbetjent Wilhelm Böhm, deres nærmeste sjef. Sjefen på drapsavsnittet, avdelingssjef Gennat, har reist til Düsseldorf for å etterforske en grusom serie med uoppklarte drap, og Böhm kan derfor fritt sette Rath til mer trivielt rutinearbeid, eller ubetydelige småtterier som han kaller det. Slik blir Rath sendt ut til filmstudioet, Studio Terra, hvor det har vært en ulykke med et dødelig utfall.

Offeret er den berømte skuespillerinnen, Betty Winter. Hun var La Belle Films stigende stjerne, og døde midt under innspillingen av lydfilmen "Torden og kjærlighet", da en lysprosjektor falt ned og drepte henne. Men Rath får snart mistanke om at det ikke var et uhell, men et nøye planlagt mord.

Når en annen skuespiller blir funnet drept, med stemmebåndene skåret ut, er det klart at en eller flere mordere er på ferde i Berlins filmverden. Samtidig melder spørsmålet seg om det er en forbindelse med det formodentlige drapet på Betty Winter?

Etterforskningen fører ham inn i konkurrerende filmprodusenters stridigheter og Berlins underverden. Motsetningene mellom nazister og kommunister hardner til, og det topper seg i nazisten Horst Wessels begravelse. Samtidig har Gereon Rath sitt å stri med, og trusselen om suspensjon henger over ham. Ikke rart at det hele er i ferd med å vokse ham over hodet...

"Den stumme døden" er en fantastisk krimroman med et godt øye for detaljer av selve perioden og Berlins politiske realiteter. Politistasjonen, hierarkiet, gatene og barene kommer alle til liv. Dette er en smart historie om drap, og den er avkortet med en fartsfylt avslutning som er svært mørk, men likevel med den vittige naturen som særpreger denne romanen.

Selve handlingen, som for øvrig er spennende, foregår over 2 uker, fra 28. februar, 1930 til 14. mars. Og det er flere overraskende vendinger underveis som vil få deg gjette gjennom denne bokens særdeles tilfredsstillende plott.

Parallelt med etterforskningen, følger vi Rath og hans forhold til kvinner og ikke minst foreldrene. Især forholdet til faren, Engelbert Rath, som selv er kriminaldirektør i Köln.

Volker Kutscher er en dyktig formidler av atmosfæren til et frenetisk Berlin i 1930. Kampene mellom kommunister og nazister rir i bakgrunnen i en by hvor folk kan finne interessante barer og restauranter og hvis de ønsker det, narkotika.

På briljant vis fanger han denne tidsalderens kynisme, og det er tydelig at det ligger et enormt research-arbeid til grunn for boken.

Volker Kutscher har visstnok skrevet syv bøker i Gereon Rath-serien (kun de første er to utgitt på norsk). Slik jeg ser det, kan dette fort bli en av de bedre historiske detektivseriene hvis standarden som er satt opprettholdes.

Karakterskildringene er gode og troverdige. Hovedpersonen, Gereon Rath, har mange av egenskapene til den ensomme ulven. Han har liten respekt for autoriteter, han liker å gjøre ting på sin egen måte, han har en nese for problemer, han krangler med kollegaene, og han stoler ikke på så mange mennesker. Men Rath er en smart fyr og standhaftig nok til å markere sitt eget territorium.

"Den stumme døden" er en lang bok på hele 576 sider, men den holdt meg fanget fra første til siste side.

Nå kan jeg nesten ikke vente på neste bok i serien, Volker Kutscher måte å skrive på er nemlig så vanedannende.

Til ungdommen
Linn Skåber
Illustrert av Lisa Aisato
Ungdomsbok
256 sider
Pitch Forlag
2018

Linn Skåber (f. 1970) er skuespiller, komiker og tekstforfatter, med utdannelse fra Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har deltatt i en rekke revyer, teateroppsetninger, TV-programmer og filmer. Hun har skrevet tekster både for scene og TV. "Til ungdommen" er hennes bokdebut.

Lisa Aisato (f. 1981) er illustratør, forfatter og billedkunstner. I tillegg til å illustrere andres bøker har hun også utgitt egne bildebøker for barn, bl.a. "Odd er et egg" (2010), "En fisk til Luna" (2014) og "Snokeboka" (2018). Hun er fast illustratør for Magasinet i Dagbladet.

Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. Det er en brytningstid. Man står midt imellom barndom og voksenliv. Sammen med andre og helt alene. Foreldrene står på sidelinjen og skjønner ingenting, selv om de prøver.

Linn Skåber har spurt ungdommer om livet, kviser, fred og savn. Materialet har hun brukt til å skrive små tekster om store temaer - alt sett fra en ungdoms prespektiv.

I arbeidet med denne boken har Skåber fått lov til å besøke ungdommene midt i denne viktig tiden. Hun har fått være med dem på kafé, sittet i parker og på bryggekanter sammen med dem og sluppet inn på rommene deres og hørt hva de har å si om hvordan det er å være ungdom. Hun har ikke klart å favne hele ungdomstiden, for hvordan skulle hun greie det? Men Skåber har vært nær dem, de har åpnet seg for henne og hun har fått høre en rekke fine, vare, morsomme og triste historier om hvordan livet arter seg i de nymøblerte rommene deres.

Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, andre historier er blandet med hverandre, en del historier er basert på følelser de har forklart henne, og mange av sitatene i boken er direkte gjengivelser.

"Til ungdommen" består av en rekke små historier - eller monologer - om mellommenneskelige relasjoner, hverdagen og de store og små vendepunktene i livet. Kjennetegnet for alle er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det.

Det er svært vanskelig å være ungdom. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre. Samtidig er det mange som snakker litt ned til dem - de kan jo ikke finne ut av noe - dessuten er det få som forteller dem hva det vil si å bli en voksen, at det er helt normalt å ha kriser og at man ikke skal føle seg som et mislykket fjols fordi man er deprimert i en periode.

Å få en identitet er en lang prosess som krever at man plasserer seg i mange forskjellige roller og situasjoner. I overgangen fra barn til voksen må man ta noen store beslutninger som vil påvirke resten av livet. Derfor er det en god idé å prøve ut forskjellige ting før man tar det endelige valget. Faktisk handler det om å utvide sine horisonter, slik at man er fullt bevisst over de mulighetene som ligger foran en.

Det er ofte tøft å få nye erfaringer, men til sist gjør de oss klokere på livet og på oss selv. Du kan ikke komme utenom, at livet byr på erfaringer - og at du derfor vil komme til å utvikle deg på et eller annet tidspunkt. Du kan til gjengjeld velge å kaste deg ut i ting som gjør at utviklingen blir mer bevisst eller aktiv. Når det gjelder de andres forventninger, skal du rett og slett blåse i dem. Det er nemlig livet ditt, og du blir nødt til å gjøre det og være den som du selv kan stå inne for.

Tekstene (31 i alt) er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom. Med få ord får Skåber sagt så uendelig mye, og med en stram språklig beherskelse klarer hun å gi liv til mennesker og stemninger slik at de trenger inn under huden og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse.

Bokens tematikk og form gjør den for øvrig velegnet for samtale og diskusjon.

"Til ungdommen" tilføyes en ekstra dimensjon med Lisa Aisatos fantasifulle og dramatiske illustrasjoner. Det er snakk om et uvanlig fint samspill mellom tekst og illustrasjoner.

Aisatos fornemme akvareller tolker og blander seg organisk med teksten. Hennes fargevalg spenner fra det mørke og dystre til det milde og poetiske, helt i tråd med teksten.

Så snart man får "Til ungdommen" i hånden, merker man at man står med noe som er ekstraordinært. Omslaget er innbydende og av høy kvalitet, akkurat som boken. Det er behov for en bok som dette. Kanskje enda mer nå enn noen gang før.

Dette er en sterk, vakker og rørende bok og kan anbefales til alle, uansett alder, selv om den primært promoteres som ungdomsbok.

Linn Skåber kan gjøre noe magisk med ord. Lisa Aisato kan gjøre noe magisk med illustrasjoner. Sammen har de skapt noe fantastisk. Mine varmeste anbefalinger!

Pondus - 17 i Nøtten
Frode Øverli
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2018

Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en norsk tegneserieforfatter.

Are you ready to rock?

Av de store, eksistensielle spørsmålene her i livet er "Are you ready to rock?" kanskje et av de største.

Lite forteller vel noe om livsvalg og prioriteringer enn nettopp svaret på dette. Er man villig til å trå gassen i bånn, eller har man resignert i sin IKEA-tilværelse?

Leser man årets Pondusbok "17 i Nøtten" er det ingenting som tyder på at Frode Øverli vurderer å dra ut ledningen. Der andre tegneserier etter noen år begynner å spille P1-pop på giktbrudne bein, gønner Pondus fortsatt på med høye kneløft og hylende gitarer.

"17 i Nøtten" forsøker ikke å finne opp kruttet igjen: Det blir som vanlig en heildundrende hyllest til rock med hår på ryggen, fotballtaklinger med brev og besøksforbud og lemfeldig omgang med tøysevann.

"17 i Nøtten" gir oss blant annet svar på hva som skjedde da Jokke fant et par cowboyboots fra ungdomstiden. Vi får også bli med på et nytt kapittel i de to kompisenes liv, da Jokke og Camilla kjøper nabohuset til Pondus og Beate.

Alt levert med den tøylesløse galskapen og verbale fintene vi forventer fra Norges desidert beste stripetegner gjennom tidene.

Årets forord er skrevet av riks-satirikerne i Mediehuset 5080, og er en slags repeterende og suggererende meditasjon over livet i sin alminnelighet og Pondus i sin særdeleshet.

Den årlige Pondusboken selger rundt 60 000 eksemplarer hver høst, og dominerer gjerne toppen av salgslistene inn mot jul. Forståelig nok.

Lunch - Kan vi ta det på mandag?
Børge Lund
Tegneseriebok
192 sider
Egmont
2018

Børge Lund (født 29. august 1973 i Stokmarknes) er en norsk tegneserieskaper, som er mest kjent for stripetegneserien Lunch.

Børge Lund vokste opp i Sauda. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.

I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i
Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet.

Børge Lund bor med kone og tre barn i Stavanger, der han tegner serien Lunch på fulltid. Høsten 2014 utkom han med den første store, kronologiske Lunch-boka, kalt "Sykt travelt", som gikk rett inn på bokhandlernes bestselgerlister.

Lunch-bok 7: Kan vi ta det på mandag?

Her får du blant annet historien "Kjelltech drilling" der Kjell skal selge sin nyskapende teknologi til nettopp oljebransjen. Passende nok, siden denne boken nettopp ble lansert i Stavanger under Oljemessen tidligere i høst.

Boken introduserer også hundjevelen og karriereklatreren Vanessa, som gjør hersketeknikker til en myk kunst. Kjell får i tillegg store sitteproblemer i "Free seating" historien, og han går på sin første
midtlivskrise, noe som resulterer i møter med en livstils-coach.

"I møtet med det uangripelige systemet blir Børge Lund som en moderne Franz Kafka, bare med bedre punchlines, glimt i øyet og en klem på lur."
- Journalist Petter Lønningen

"Et høydepunkt i denne boken er "Free seating" historien der "verdens åpneste landskap blir introdusert og lampen for tilværelsen når sitt laveste nivå siden vi kom ned fra trærne."
- Ferd-eier og tegneserievikar Johan. H. Andresen

Den syvende Lunch-boken gir deg alle spesialhistoriene tegnet for Lunch-bladet, samt striper, illustrasjoner og helsider i kronologisk rekkefølge. Skal du lære noe om det moderne arbeidsliv i Norge, er lunch serien å oppsøke.

Moxie
Jennifer Mathieu
Ungdomsbok
328 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kagge Forlag
2018

Jennifer Mathieu er tidligere journalist, jobber som engelsklærer, og har skrevet flere kritikerroste bøker for ungdom. Hun sier at hun vil skrive bøker som behandler ungdom som ordentlige mennesker som kan tenke selv.

Vivian Carter bor i den lille Texas-byen East Rockport med sin forholdsvis unge mor, som var en punker og Riot Grrrl på 90-tallet. Moren jobber nå som sykepleier. Hennes gamle Riot Grrrl-ting oppbevares i en stor, slitt skoeske. På den står det skrevet "Min bortkastede ungdomstid" med svart sprittusj. Vivian ser ofte i denne esken.

Vivian har fått nok. Livet på East Rockport High er selve definisjonen på institusjonell sexisme. Guttene på fotballaget regjerer på skolen, de er urørlige og kommer seg unna med nær sagt alt. Det gjør heller ikke vondt verre at stjernespilleren Mitchell Wilsons far også er rektoren - så guttene blir aldri straffet. Jentene på skolen derimot, blir gjentatte ganger gjort til skamme for hvorledes de går kledd (basert på noen vage kjønnsdiskriminerende kleskoder),

jentenes idrettslag får ikke støtte - hverken økonomisk eller på annet vis - fra administrasjonen, og blir ignorert hvis de klager over seksuelle tilnærmelser eller annen upassende adferd fra de mannlige medelevene.

Vivian tar en feministisk fanzine som heter "Moxie" fra morens Riot Grrrl-skoeske og henger den i all hemmelighet opp på skolen, i håp om at det skal føre til en endring i skolekulturen.

Hun vil egentlig bare få ut litt damp, men de andre jentene på skolen responderer, og Vivian skjønner at hun langt fra er den eneste som har fått nok. Snart blir Moxie et begrep, og Vivian blir kjent med jenter på tvers av klikker og plass på popularitetsskalaen. Sakte, men sikkert innser hun at hun har startet en revolusjon.

Det er på tide å slåss. Jentene gjør opprør!

"Moxie" er en knivskarp, underholdende og levende ungdomsroman. Historien som fortelles er både velskrevet og inspirerende, men også en som mange vil kunne relatere seg til.

Vivian er en likandes karakter, men det litt pussige, er at hun i utgangspunktet ikke synes å være typen som starter en feministisk revolusjon på skolen. Hun er nemlig sjenert, pliktoppfyllende og har aldri vært i trøbbel. "Moxie" er historien om at Vivian finner sin stemme og blir hørt.

Ingen på skolen vet at det er Vivian som har startet Moxie, men de feministiske aksjonene gir henne en mulighet til å utvide kontaktnettet sitt. I tillegg til søsterskapet og kampen for likestilling, er dette også en herlig ungdomsbok om vennskap og kjærlighet. Vivian får bl.a. oppleve den første store kjærligheten med Seth. Han er den nye gutten på skolen, og synes å mislike hvordan mange av de andre guttene oppfører seg. Vivian har dessuten et meget godt forhold til sin mor, og sine besteforeldre.

"Moxie" er primært en ungdomsbok, men den kan også leses av andre. Boken er sentrert rundt spørsmål som vedrører feminisme, likestilling, og rettferdighet. Historien tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten, især i USA, hvor kampen om kvinners likeverd er aktuell som aldri før.

Forfatter Jennifer Mathieu har en engasjerende stil og hun skriver på et unikt vis. Denne stilen blir eksemplifisert gjennom diskusjonene mellom Vivian og medelevene på skolen, så vel som i de nære relasjonene med moren og besteforeldrene. Vivian er for øvrig en vittig karakter hvis indre tanker er morsomme å lese. Mathieu gir også leserne en mer kreativ tilnærming ved å faktisk lage sidene i hver utgave av Moxie som Vivian henger opp på skolen. Dette markeres ved et skifte i skrifttype, ledsaget av tegninger og andre små detaljer som gir oss innsikt i Vivians kreativitet, samt en mer visuell fremstilling av selve historien.

"Moxie" er den perfekte boken for tenåringer som liker en engasjerende historie. Den er et eksempel og en ressurs for ungdommer som ønsker å kjempe for sine rettigheter, uavhengig av sak. Jeg er helt sikker på at boken vil sette sitt merke på ungdomslitteraturen.

"Moxie" er en flott bok som definitivt er verdt å lese. Etter min mening er "Moxie" en bok som alle ungdommer bør lese.

De dødes byrå
Gareth P. Jones
Barne-/ungdomsbok, 10–14 år
416 sider
Oversatt av Øystein Rosse, MNO
Mangschou forlag
2018

Gareth P. Jones er en engelsk barnebokforfatter.

"De dødes byrå" er et morsomt, skummelt og bloddryppende mysterium.

England 1884, det førtisjuende året av dronning Victorias regjeringstid.

Sam Toop og faren Charles eier begravelsesbyrået (Constable & Toop) sammen med herr Constable. Sam har en spesiell evne. Han kan se og snakke med gjenferd. Det kan være praktisk, for de døde har visse behov, akkurat som de levende.

Sams onkel og farens bror Jack, er på rømmen etter å ha myrdet en politimann. Selv om de ikke har hatt kontakt på

flere år, har Jack oppsøkt broren med håp om å finne et gjemmested. Mot bedre vitende, gjemmer Charles ham i en kiste. Dette utløser en kjede av hendelser som ikke bare vil sette lojaliteten til familien på prøve, men også avsløre hemmeligheter som har ligget begravd i årevis.

I en sideløpende historie, klarer ikke Lapsewood å holde tritt med alt papirarbeidet han er pålagt av Byrået i de dødes rike. Byrået er alt som står mellom et ordnet liv etter døden og fullstendig kaos, og dokumentene til Lapsewood er et viktig hjul i det store maskineriet. De dødes rike består av gjenferd som ikke har hørt Bankingen og derfor ikke gått gjennom den usynlige døren.

Lapsewood blir degradert og overført til Boligavdelingen. Den nye stillingen leder han ut i den levende verdenen - den fysiske verdenen - hvor han får i oppgave å skaffe til veie opplysninger og dokumentere hvorfor gjenferd har forsvunnet fra husene de hjemsøker. Lapsewood er blitt så vant til det rolige livet i Byrået at han har glemt hvordan det er i den virkelige verdenen. I og med at han ikke har vært så mye som et skritt utenfor Byrået siden den dagen han døde, synes dette å bli en ekstremt vanskelig og farlig oppgave. I London møter han Tanner, et gatesmart og kunnskapsrikt, men egenrådig gjenferd som tilbyr seg å hjelpe Lapsewood.

I byen herjer en demonhund, bygninger infiseres av Svartråte og gjenferd forsvinner på mystisk vis. Hvem er det som er ute etter de døde?

Sam blir bedt om å hjelpe Lapsewood i etterforskningen, men det er enda flere farer å frykte. Kan Sam overleve jakten på gjenferdene?

Med "De dødes byrå" har Gareth P. Jones skrevet en bok for barn og ungdom det nesten er umulig å legge fra seg før siste side er lest.

Boken er både velskrevet og lettlest. Språket har en litt mørk tone, men inneholder også absurditet og svart humor.

Historien er spennende og noen ganger nokså skummel, især når folk og gjenferd begynner å forsvinne. Victoriatidens London er en dyster by, der mye kan skje i trange, mørke smug.

Det er mange karakterer i "De dødes byrå", men boken følger primært to karakterer og handlingsforløp; Sam Toop i den fysiske verden og Lapsewood i de dødes verden.

Etter hvert fletter forfatteren de to handlingsforløpene og karakterene sammen. Kapitlene følger vekselvis hendelsene i de dødes- og den fysiske verden, og viser at det samme slaget mellom det gode og onde utspiller seg i begge. I den fysiske verden preges dette av følelser, hemmeligheter, familielojalitet og kjærlighet, mens i de dødes verden er det kampen mot den snikende ondskapen og trusselen mot retten til å eksistere fredelig som er i førersetet.

Handlingen finner sted i London, 1884. Miljøbeskrivelsene er meget gode. Jeg kunne lett forestille meg gatene og bygningene i London, samtidig med at Sam og de ulike gjenferdene reiste omkring i byen. Alt var så levende fortalt.

I etterordet forteller forfatteren hvordan han fikk ideen til denne boken og hvorledes han har konstruert selve historien. Han håper også på tilgivelse fra dem som føler seg helt øre over antallet karakterer som har sneket seg inn i den. Det vitner om en ydmyk og ikke så rent lite sjarmerende forfatter.

"De dødes byrå" er en ekstraordinær og handlingsmettet bok. Både det gode språket og selve historien vil garantert holde på leserens oppmerksomhet, ikke minst takket være den fremragende og unike tematikken som sentrerer rundt de levende og døde.

Jeg synes dette er en flott bok, og er helt sikker på at mange barn og ungdom i alderen 10-14 år vil sette stor pris på den.

Anbefales!

Forelskede & andre bortkomne
Johanna Lindbäck
Ungdomsroman, 13 år +
294 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Mangschou forlag
2018

Johanna Lindbäck er en av Sveriges mest populære og anerkjente barne- og ungdomsbokforfattere. Hun har blant annet skrevet de kritikerroste romanene "Litt sammen" og "Kanskje sammen" for mellomtrinnet, men hun er særlig kjent for å være en sjeldent dyktig ungdomsbokforfatter. "Forelskede & andre bortkomne" har blitt hyllet av både lesere og anmeldere.

Det er sommerferie. Julia og faren er på vei til hytta som ligger på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm. Moren må jobbe en uke til og er derfor igjen i byen. Julia har også en storebror, men han er i Norge hvor han bor og arbeider.

Denne sommeren er ikke Julias bestevenninne Karin med dem til Dalarö. Hun pleier alltid å være med dem på hytta om sommeren, men har i år valgt å dra til Mallorca på jentetur sammen med sin nye bestevenninne Astrid og deres mødre. Julia vet ikke om de noen gang kan bli venner igjen. Ikke etter Isak.

Julia tenker på kjæresten sin, Isak. Han som Karin likte først, men som ble sammen med Julia.

Nå har de ikke snakket sammen på en god stund, og Julia tror at det blir en ensom og smertefull sommer uten bestevenninnen. Og er hun virkelig forelsket i Isak?

Men ingenting blir som hun tror, Julia møter nemlig Rasmus.

På Dalarö er også Rasmus. Han og moren har leid en hytte på øya for å komme seg et par uker bort fra byen. Hytta de har leid ligger tilfeldigvis rett ved siden av Julias.

Mens Julia og hennes familie tilbringer hver sommer på Dalarö, er det første gang Rasmus og moren er der.

Rasmus blir forelsket i Julia, og hun oppdager snart at Rasmus både er morsom og interessant. De to har lett for å snakke med hverandre og tilbringer mye tid sammen. Bl.a. diskuterer de viktige spørsmål om hvem de vil være og hva de vil bli. Julia har aldri truffet noen som Rasmus før, men hun kan ikke fortelle om ham til noen. Ikke til Karin - og ikke til Isak, som Karin egentlig likte først, men som Julia nettopp har blitt sammen med.

"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som gjør meg glad.

Boken er lettlest og det er enkelt å se for seg både omgivelser og karakterer.

Jeg har ikke lest noen bøker av Johanna Lindbäck før, men er mektig imponert over hennes skrivestil og måten hun forteller historien på.

Boken er meget godt skrevet i et flytende og ikke for vanskelig språk. Handlingen griper leserne fra første side, dessuten er både Julia og Rasmus svært autentiske karakterer og man blir godt kjent med dem begge. Lindbäcks styrke ligger så definitivt i å beskrive varme, sjarmerende karakterer som man lett blir glad i.

Handlingen utspiller seg et par sommeruker på Dalarö i skjærgården utenfor Stockholm, og sentrerer rundt følelsene Julia og Rasmus har for hverandre, de konfliktene som oppstår i mellom dem, og det som har å gjøre med at Julia har en kjæreste fra før av.

Tematikk som vennskap, identitet, forhold til foreldre og tenåringsbekymringer gjør i tillegg boken interessant og givende.

Men også det mer dyptgående blir berørt, der krangelen mellom Julia og hennes beste venninne, som for øvrig er vond å lese om, er et eksempel.

"Forelskede & andre bortkomne" er en bok som vekker lengselen etter lange sommerdager og berusende forelskelser.

Boken skårer også høyt på godt humør-skalaen og vil med sikkerhet appellere til mange unge lesere, men eldre lesere vil også nyte den som en ren nostalgireise tilbake til ungdommens uskyldige år.

"Forelskede & andre bortkomne" er en underholdende og sjarmerende bok som er minst like god for den voksne leser som for tenåringer!

Jenta som ble igjen
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018

Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.

Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.

Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.

Hva skjedde med jenta som ble igjen?

"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.

St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.

Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.

På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?

Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.

Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.

Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.

For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie.

Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.

Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.

Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.

Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.

Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.

For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.

Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.

Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.

Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.

Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.

For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.

Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.

Morskap
Sheila Heti
Roman
312 sider
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Sheila Heti (f. 1976) har studert kunsthistorie og filosofi og skrevet sju bøker. "Hvordan bør et menneske være" (på norsk i 2014) ble kåret til en av årets beste bøker i The New Yorker da den kom ut i 2012. Time kalte den en av årets mest omtalte bøker og satte Heti på listen over de 150 mest innflytelsesrike menneskene det året.

"Morskap" er en personlig, likefrem og humoristisk roman om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre.

Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten Miles i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort - for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos mynter som bare kan gi ja- og nei-svar.

Kan det finnes andre, like meningsfulle måter å skape noe på - gjennom kunst, gjennom skriving? Eller har man en forpliktelse til å få barn, overfor verden, overfor kjæresten sin, overfor sin egen mor og bestemor? Hvem er man hvis man lar det være - er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da?

"Morskap" sentrerer rundt en av de beslutningene som har størst konsekvenser i tidlig voksen alder - hvorvidt man skal ha barn eller ikke - med klokskap, vittighet og originalitet.

På et overbevisende og direkte vis, stiller boken radikale og viktige spørsmål om kvinnelighet, foreldreskap og hvordan - og for hvem - man skal leve sitt liv.

Handlingen er en intens ekspedisjon gjennom problemstillinger knyttet til morsrollen og hvordan den påvirker relasjonene til venner, familie, partner og ikke minst en selv.

Romanens forteller utforsker sine egne tanker og følelser, og veier de opp mot forventningene samfunnet og andre utenforstående pålegger henne. Hun noterer ned sine funn og erfaringer i en slags dagbok. "Morskap" er skrevet i jeg-form og det merkes at den balanserer på grensen mellom fiksjon og selvbiografi. Boken er ikke plottdrevet, men fremstår mer som en blanding av intellektuell diskusjon, tankerekker og observasjon. Leseren får likevel et glimt av fortellerens liv, hennes relasjoner med andre mennesker, og nære vennskap som forandres over tid ettersom flere av venninnene velger veien til moderskapet.

Noe jeg likte ved boken, er at den konstaterer at det å bli mor for mange ikke alltid er et enkelt valg. For selv om man tidvis kanskje føler et sterkt ønske om å bli mor, trenger det ikke nødvendigvis å være det rette valget. Det er en avgjørelse som bare hver enkelt kvinne er i stand til å ta selv. Det er ikke et enkelt valg og det er mye håp, sinne, smerte, frykt og spenning assosiert med det som blir fattet. Fortelleren søker ut alle muligheter og hun konfronterer dem. Til tross for hennes egne dype engstelser, forestiller hun seg hvordan livet ville ha vært i de ulike scenarier, og om beslutningen hun vil ta virkelig vil gi henne mer glede. Hun forsøker å frasi seg ansvaret for sine handlinger ved å la skjebnen eller det mystiske bære skylden for bestemte utfall. Å slå kron og mynt resulterer i et ja- eller nei svar mens hun navigerer seg gjennom en rekke spørsmål som vedrører både svært viktige og mer hverdagslige aspekter av livet.

"Morskap" er fortellerens reise i selvoppdagelsens- og selvlæringens kunst. Hun søker mening og motivasjon for å gå videre i livet. Romanen reflekterer over essensen i hva det vil si å være en kvinne.

Sheila Heti har skrevet en vakker og svært feminin fortelling som jeg tror mange kvinner vil kunne relatere seg til. Fortelleren i denne boken kan nemlig i utgangspunktet være en hvilken som helst kvinne. Hun er så åpen og ærlig at det er enkelt å sette seg inn i hennes situasjon, forstå hennes redsler og frustrasjoner.

Tematikken gjør boken særdeles velegnet for samtale og diskusjon. For hvorledes samfunnet forholder seg til kvinner og reproduksjon fremstår som mer aktuelt enn noensinne.

"Morskap" er en roman som trenger inn under huden på sine lesere og etterlater en intens og tankevekkende opplevelse. Anbefales!

Kjell Aukrusts Flåklypa: Hvor er Solan og Ludvig?
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Bjørnar K. Meisler
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Myldreboken "Hvor er Solan og Ludvig?" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Den er utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen.

I Flåklypa skjer det mye rart året rundt, og Solan og Ludvig deltar i det meste. Men de er ikke alltid like lette å få øye på i alt mylderet!

I denne boken finner du store myldrebilder med en masse folk og dyr. For ikke å glemme Solan og Ludvig!

Solan og Ludvig er to aktive fyrer. Særlig Solan, han kan nesten bli overaktiv iblant. Ludvig er litt mer forsiktig, men han lar seg nok lokke av Solan til å bli med på eventyr og opplevelser.

De to vennene farter rundt i Flåklypa og deltar i det meste. I denne boken kan du følge dem gjennom alle årets begivenheter i den lille bygda. Vi besøker verkstedet til Reodor, Flåklypa sentrum, juleavslutning på barneskolen, rally med Il Tempo Gigante, 17. mai-feiring, filminnspilling og et besøk hos dyrlegen, og jammen tar de ikke en liten tur til Afrika også.

I hver illustrasjon kan du se om du finner Solan og Ludvig. I noen av dem opptrer de to flere ganger, så du får se om du finner alle. Bakerst i boken finner du ut om du har funnet riktig antall Solan og Ludvig - og noen ganger Reodor og andre skapninger.

Klarer du å finne Solan og Ludvig i disse illustrasjonene?

Hver illustrasjon er full av humor og interessante detaljer som er fascinerende selv uten at du må lete etter Solan og Ludvig.

Boken tilbyr en ideell måte å aktivisere et barn på. Både barn og voksne i alle aldre kan nyte utfordringen med å finne Solan og Ludvig, og jeg har selv hatt mye moro med å oppdage alle slags detaljer i de flotte illustrasjonene.

Dette er imidlertid ikke en enkel myldrebok, i flere av illustrasjonene har nemlig våre to venner gjemt seg godt.

Jeg er helt sikker på at "Hvor er Solan og Ludvig?" kan underholde selv det mest urolige barnet i flere timer.

Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Farlig ferd
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
32 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Billedboken "Farlig ferd" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.

En morgen har Solan kravlet opp på kjøkkenbenken for å finne pakken med sukkerbiter, som Reodor har gjemt i overskapet. Når Ludvig, morgentrøtt og søvntung, kommer tuslende inn på kjøkkenet, blir han mildt sagt forskrekket da han ser kameraten balansere øverst oppe på kaffekvernen. Mer skal det ikke til før Solan mister

konsentrasjonen, for ikke å snakke om balansen. Med seg i fallet tar han kaffekolben. Møtet med gulvet gjør den sønderknust og pulverisert.

Det er bare en ting å gjøre, de to vennene må ta bussen inn til byen for å kjøpe ny kaffekolbe. Det er forskrekkelig langt til byen, synes Ludvig. Kan de ikke heller bestille ny kaffekolbe på internett? "Og vente et par uker på levering?" fnyser Solan. "Tror du Reodor bruker så lang tid i fjøset, før han kommer inn og oppdager skaden?"

Med bange anelser følger Ludvig med Solan inn til byen. Kan nå dette være trygt?

I byen er det ikke måte på hvor mange folk som haster til og fra. Biler og busser og trikker suser forbi, og dyrelivet begrenser seg til en forspist due som tråkler seg mellom travle menneskekropper på jakt etter mistede pølsebrød og andre godsaker.

Butikkene er fulle av travle, uoppmerksomme mennesker som travelt er opptatt med sitt og skumle innretninger, men i en jernvarebutikk finner de en ny kaffekolbe.

Veien hjem er lang, men da de kommer til bussholdeplassen, ser de bussen kjøre sin vei. Det begynner å bli mørkt, og det er en time igjen til neste buss. Ludvig vil bare komme seg ut av byen fortest mulig. Han foreslår at de kan gå gjennom skogen, men Solan er skeptisk.

Solan synes nemlig at hjemveien gjennom den vintermørke skogen ikke er noe for en urban, liten skjære. Hvem vet hva slags skumle udyr som skjuler seg bak trær og snøfonner? Her støter de på sultne markmus og rever med skarpe tenner, som nok har lyst på en liten munnfull.

Boken er skrevet i en morsom og underfundig tone, og er illustrert fint med tegninger av Thierry Capezzone.

Historien skildrer på humoristisk vis de gleder og utfordringer som naturlig følger med på en bytur. Teksten suppleres med tegninger som med innlevelse understøtter teksten.

Det er jordnært, enkelt og effektivt fortalt, og de humoristiske beskrivelsene som gjør boken til en herlig leseopplevelse.

"Farlig ferd" tilbyr spennende og morsom underholdning for små og store.

Dette er hyggelig og velskrevet barnelitteratur. Og etter endt lesing kan man heldigvis glede seg over at det er flere bøker om Solan og Ludvig.

Boken er fremragende til høytlesing og passer godt til barn i alderen 3-6 år.

Kjell Aukrusts Flåklypa: Solan og Ludvig - Høyt og lavt
Haakon W. Isachsen
Illustrasjoner av Thierry Capezzone
Barnebok
48 sider
Egmont Kids Media
2018

Nye sprell fra Flåklypa!

Basert på Kjell Aukrusts figurer og tegninger.

Billedboken "Høyt og lavt" er en nyskrevet og nytegnet bok for mindre barn, basert på Kjell Aukrusts eget univers. Historien er frittstående og utviklet med samtykke fra og i tett samarbeid med Aukrust-senteret og -stiftelsen. Denne søte, illustrerte billedboken er varm, god og spennende for barna, og vil vekke nostalgi hos foreldrene.

Våren skinner over Reodors gård i Flåklypa. Snøen har smeltet, og havnehagen ligger grønn og innbydende og venter på kuene. Det er Solan og Ludvigs oppgave å slippe dem ut av fjøset og ut på vårbeite. Reodor er opptatt med å mekke sammen en diger varmluftsballong av gamle sekker og presenninger og en stor høykurv som har

stått på låven siden besteforeldrenes tid.

Kuene rusler villig avgårde. De husker fra i fjor sommer at beitet i havnehagen er fullt av deilig, friskt gress. Men kalvene vet ingenting om det. De soser rundt og prøver å forstå denne store, nye verdenen. En liten friskus tar kraftsats, og før hun skjønner bæret, havner hun over gjerdet.

I en lysning litt inne i skogen finner Solan og Ludvig den bortløpne kalven. Hun står og snuser på noen nyutsprugne blomster, og kan ikke helt tro hvor stor verden er utenfor fjøset.

Men en ulykke kommer sjelden alene, for plutselig kommer en hund løpende. Den bjeffer iltert og skal tøffe seg. Kalven blir naturlig nok redd og kaster seg rundt for å komme unna. Ludvig klamrer seg som best han kan, mens Solan har tauenden festet til hånden og blir dratt med.

Redd og ukjent med den store verden løper kalven det den kan, med Solan på slep og Ludvig på ryggen.

Men Solan klarer ikke å holde seg fast i tauet lenge.

For kalven og Ludvigs del, blir det en vill og farefull ferd. Kommer de til å finne veien hjem?

I "Høyt og lavt" står Solan og Ludvig overfor mange utfordringer nå de blir satt til å slippe kuene på Reodors gård ut på vårbeite.

Historien er søt, og humoren vil utvilsomt fange mange barn og voksne.

Boken henvender seg primært mot barn i alderen 3-6 år som en høytlesningsbok supplert med flotte illustrasjoner. Språket er lekende, tilpasset barn og perfekt til både opplesing og selvlesing for de litt større barna.

Kjenner du Solan og Ludvig, vil du elske dette gjensynet med de to skjønne karakterene. Er du ny i serien derimot, så kom å bli med innenfor et univers som i høy grad underholder, og som garantert vil vekke barnas leselyst. Dette er nemlig barnelitteratur på sitt aller beste!

Så har du småfolk i nærheten, vil denne boken med sikkerhet vekke jubel og gi mange morsomme øyeblikk. Kjenner du Solan og Ludvig fra før av, er dette et herlig gjensyn. Og er du ny i Aukrusts univers, så blir dette et bekjentskap som bare må utvides.

Jeg er ikke i tvil om at mange barn vil elske denne boken.

Hushjelpens rom
Fiona Mitchell
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Fiona Mitchell har studert engelsk litteratur ved Universitetet i Sussex, og arbeidet tidligere som journalist. Hun har bodd nesten tre år i Singapore, og det var blant annet møtet med landets klasseforskjeller som inspirerte henne til å skrive "Hushjelpens rom", som er hennes første roman. Mitchell bor i London med sin mann og datter.

"Hushjelpens rom" forteller en uforglemmelig og hjerteskjærende historie om vår tids tjenestejenter, sterkt søsterskap og uventede vennskap - og om å tørre å kjempe for det man tror på.

Det er over 230 000 utenlandske hushjelper i Singapore. Det store flertallet av disse er fra Filippinene og Indonesia.

To av dem er Tala og hennes yngre søster Dolly. I Singapores brennende varme sliter de fra morgen til kveld for rike familier fra vesten for å kunne sende penger hjem til Filippinene, slik at barna deres kan få gå på skole. Dolly må leve

med savnet av sin lille datter, Mallie, men det er en trøst at lønnen hun tjener som tjenestepike, vil sikre datteren utdanning og et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Dolly arbeider hos en amerikansk familie med to små gutter. Tala, derimot, har egentlig et ulovlig opplegg på gang. I Singapore er det nemlig forbudt for utenlandske hushjelper å arbeide for mer enn én arbeidsgiver. Men Tala ble så lei av å tjene så lite at fru Heng, arbeidsgiveren hennes, gikk med på å hjelpe henne mot en andel i inntektene. Tala vasker og lager mat til henne, losjerer hos henne og vasker i elleve andre hus der eierne er villige til å betale kontant på labben. Overfor arbeidsdirektoratet har fru Heng avgitt erklæring på at hun er Talas eneste arbeidsgiver, og til gjengjeld gir Tala henne en prosentandel av månedsinntekten sin. Hvis det blir avslørt at hun arbeider ulovlig, blir hun utvist, eller enda verre: kastet i fengsel.

Ikke desto mindre, har Tala fått nok av blodslitet og er opprørt over de historiene hun hører fra andre filippinske tjenestejenter.

Livet som hushjelp er absolutt ikke lett, og de fleste arbeidsgiverne behandler dem ikke noe spesielt godt. De har heller ingen som taler deres sak, og frykten for å bli deportert ligger der og ulmer.

Vandas blogg (Mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp) er heller ikke til hjelp. Vanda legger ut urimelige regler for tjenestepiker, og har listet opp en rekke tåpelige forholdsregler man burde ta med hushjelper, som å konfiskere passet deres og forby dem å ha kjæreste. Hun trakasserer dem offentlig.

Som respons på all den dritten Vanda-bloggeren spyr ut hver eneste dag, starter Tala sin egen blogg som hun kaller Hushjelphackerens blogg. Den blir snart populær, men gir også tjenestejentene en viktig stemme.

Dette betyr at Tala nå er enda mer utsatt, men hun kan ikke la Vanda komme unna med alle forferdelige ting hun legger ut.

Jules er også langt hjemmefra. Hun har forlatt sin jobb som jordmor hjemme i England for å flytte til Singapore med sin ektemann. Der prøver hun å få en ny omgangskrets, men Jules finner ikke sin plass blant de privilegerte vestlige kvinnene i byen, og møtet med Dolly og Tala blir en sann øyeåpner for henne.

"Hushjelpens rom" er en imponerende og meget interessant roman om livet som utenlandsk tjenestepike i Singapore.

Jeg synes at karakterene i boken var godt skildret.

Tala er en modig kvinne med en sterk stemme. Hun er ikke redd for å stå opp for andre, men det er ikke alltid lett å bli hørt når noen kan ta fra deg det lille du har. Hun fortsetter likevel å kjempe og jeg beundret henne for det. Søsteren Dolly er hyggelig, omsorgsfull og vakker. Hun er flink med barn og veldig glad i de hun selv passer, mens savner sin egen datter svært mye. Det var vondt å lese om Dolly som var villig til å gi opp alt for å gi datteren et bedre liv.

"Hushjelpens rom" er en velskrevet bok. Forfatteren, Fiona Mitchell, forteller sin historie fra flere ulike synsvinkler, noe som gir oss lesere et mer nyansert og helhetlig bilde. Hun beskriver livene til de som har flyttet til Singapore og deres tjenestepiker i detalj, og skriver på ærlig vis om urettferdighet, feil som begås, frykt, utnyttelse og ondsinnethet. Historien er full av følelser som ensomhet, hjemlengsel og lengsel, og de er så grundig beskrevet at jeg selv lett kunne forstå og føle dem. Men det skorter ikke på håp, kjærlighet og godhet, noe som gir historien en god balanse.

Dette er en handlingsmettet fortelling. For ikke bare skjer det mye i tjenestepikenes liv, vi får også et godt innblikk i familiene de arbeider for. Det ga meg faktisk bekymringer for hvor grusomme noen arbeidsgivere kan være. Disse kvinnene blir behandlet med mangel på respekt, og de blir misbrukt, noe som gjorde meg virkelig arg. Selv om dette er fiksjon, er historien likevel representativt for det som unektelig skjer med mange tjenestepiker.

Forfatteren, som selv har bodd nesten tre år i Singapore, har skrevet en historie fra den siden man normalt sett ikke hører så mye fra. Historien, som er både realistisk og fascinerende, går tett på karakterene og gir en stemme til de filippinske tjenestepikene som vanligvis ikke blir hørt. Leseren gis innsikt i en ellers lukket verden. Boken er fengslende og opprørende på samme tid. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, fordi jeg hele tiden måtte lese videre for å finne ut av hva som ville skje.

En gjennomført og anbefalelsesverdig bok!

Kastanjemannen
Søren Sveistrup
Krim
512 sider
Oversatt fra dansk av Inge Ulrik Gundersen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Søren Sveistrup (f. 1968) er en internasjonal manusforfatter og produsent av flere TV-serier. Fra 2007 til 2012 var han manusansvarlig og skaper av "Forbrytelsen", som senere har vunnet flere internasjonale priser og blitt solgt til mer enn 100 land. "Kastanjemannen" er Sveistrups første roman.

I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er blitt drept på makabert vis og etterlatt på en lekeplass. Hennes ene hånd er skåret av. Fra bjelken over verandaen på lekestua, bak den døde kvinnen, henger en kastanjemann og dingler i vinden, viklet inn i snoren den er festet i.

På Politihuset i København, i Avdelingen for Personfarlig Kriminalitet, det såkalte drapsavsnittet, huser den unge og talentfulle etterforskeren Naia Thulin. Hun har bare vært ni måneder i avdelingen, men vil heller bli overflyttet til NC3 (National Cyber Crime Center). Før sjefen vil se på hennes søknad, blir hun derimot satt til å etterforske deres nyeste

sak. Og hun kan like gjerne ta med sin nyeste kollega som makker. Den nye kollegaen, den utbrente etterforskeren Mark Hess, har sluttet seg til avdelingen etter å ha vært utplassert i Europols hovedkvarter i Haag, plutselig permittert og beordret til København for å stå skolerett fordi han hadde tabbet seg ut på en eller annen måte.

Parallelt med denne historien følger boken Danmarks sosialminister Rosa Hartung. Hun er omsider klar til å gå tilbake til sitt arbeid etter lang tids permisjon. Et snaut år tidligere mistet hun nemlig sin datter. Den tolv år gamle jenta forsvant på vei hjem fra trening. Bagen og sykkelen hennes ble funnet henslengt i en skog, og noen uker senere ble en ung datanerd pågrepet. Han hadde flere overgrepsdommer i bagasjen, og rekken av indisier og beviser var overveldende. Under avhør tilsto han ugjerningen, og det endte til slutt endte med en domfellelse. Likevel ble datterens kropp aldri funnet, noe som naturlig nok har vært en stor belastning for Hartung og familien.

Hele hennes verden rystes på nytt, når politiet finner datterens fingeravtrykk på kastanjemannen over den drepte kvinnen. Hvordan kan det ha havnet der?

Når flere lik og kastanjemenn med fingeravtrykk fra den savnede og antatt døde jenta dukker opp, er det mye som tyder på at saken som vedrører ministerens datter og de drepte kvinnene har en tiknytning til hverandre.

Iherdig forsøker Thulin og Hess å finne forbindelser mellom ofrene, men noen sammenheng er ikke lett å se ved første øyekast - annet enn at de er kvinner.

Ting utvikler seg, og politiet føler hele tiden at de ligger et skritt bak med etterforskningen. Thulin og spesielt Hess presser på for å få gjenopptatt saken om Rosa Hartungs datter, men deres forespørsel blir kontant avvist av drapssjef Nylander, for den saken er oppklart og avsluttet. Dessuten vil det være svært ødeleggende for avdelingens renommé hvis det har vært gjort noen feil.

Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.

"Kastanjemannen" er en meget god krim. En skikkelig pageturner, i ordets rette forstand.

Boken byr på pulserende og ubarmhjertig spenning, såvel som et genialt og uforutsigbart plott, fult av uventede vendinger.

Jeg kan ikke si annet, enn at jeg er imponert over Søren Sveistrup, hans kreativitet, oversikt og detaljoppmerksomhet, spesielt når jeg tenker etter hvor mye som skal til for å holde styr på en historie av dette kaliberet. Det levner nemlig liten tvil om at "Kastanjemannen" er skrevet av en meget talentfull forfatter som virkelig kan sitt fag.

"Kastanjemannen" er med andre ord en svært lesverdig kriminalroman. Dette skyldes en rekke ting, blant annet forfatterens evne til å skape karakterer som fremstår levende og realistiske. De er mennesker, med de feil og mangler vi alle har.

Persongalleriet er dermed troverdig. Dette gjelder for hovedpersonene, men også for de mer perifere karakterene, og det vises både gjennom dialogene, deres handlemåter og følelsesmessige reaksjoner gjennom hele boken.

Naia Thulin er en av hovedkarakterene. Hun er etterforsker, bor sammen med datteren sin Le og har en liten omgangskrets, noe som egentlig synes å passe henne bra. Hun er en intelligent, dedikert og kompetent etterforsker, men har et ønske om å klatre i karrierestigen og skifte avdeling. Makkeren Mark Hess, som har blitt sendt hjem til drapsavdelingen fra Europol grunnet en disiplinærsak, er også intelligent, men fremstår mer beregnende enn Naia, og det merkes tydelig at han ikke av fri vilje befinner seg i drapsavdelingen. Det er ellers interessant å følge de to hovedpersonenes utvikling gjennom boken, som begge helst vil jobbe andre steder, og se det engasjementet de likevel legger i å få oppklart sakene, både sammen og hver for seg.

"Kastanjemannen" har dessuten flere overraskelser, og det er nær sagt umulig å gjette seg til hvem morderen er.

Boken er velskrevet, språket er godt og flytende, og de korte kapitlene - som det er hele 130 av - gjør den særdeles lettlest. Det er en forholdsvis lang bok, (512 sider!) men ingen steder er den direkte kjedelig. Tempoet er solid hele veien gjennom og hver gang det føles ut som at handlingen er i ferd med å dabbe litt av, oppstår det et nytt dilemma eller så dukker det opp et nytt offer.

Forøvrig er ikke dette en krim for sarte sjeler, i og med at den inneholder noen svært barske skildringer av både mord og andre ubehageligheter. Du er herved advart.

Boken er spennende fra start til slutt. Og de korte kapitlene som følger ulike personer - som alle ender med små cliffhangere - gjør at man har store problemer med å legge den fra seg.

"Kastanjemannen" er en helstøpt kriminalroman. Kan kun anbefales på det sterkeste.

Mysteriet på Asthall
Jessica Fellowes
Roman
432 sider
Oversatt av Halvor Kristiansen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Jessica Fellowes er journalist og forfatter, mest kjent for flere bestselgende bøker om livet på Downtown Abbey på begynnelsen av 1900-tallet. Hun er ekspert på denne historiske perioden og en erfaren foredragsholder. "Mysteriet på Asthall" er hennes første roman. Fellowes bor i Oxfordshire.

Mitford-mordene er basert på virkelige uløste forbrytelser og på livene til de glamorøse Mitford-søstrene. Det er planlagt seks bøker i serien, og "Mysteriet på Asthall" er den første.

1920:
Romanen begynner med at Florence Nightingale Shore, ikledd sin nye pelskåpe, ankommer Victoria Station i London. Hun er på vei til St. Leonards-on-Sea for å besøke sin nære venninne Rosa Peal. Som sin gudmor og navnesøster, den mer berømte Florence Nightingale, er hun også sykepleier. Men Florence når aldri St. Leonards, for dette er nemlig siste

gang noen ser henne i live. Hun blir brutalt overfalt ombord på toget. Noen dager senere dør hun på sykehuset, og tilbake står politiet med en drapssak uten noen åpenbart mistenkte.

Samtidig drømmer den nitten år gamle Lousia Cannon om å slippe unna fattigdommen i London, og ikke minst sin brutale og undertrykkende onkel, Stephen. Tilfeldigvis befinner hun seg på det samme toget som Florence.

Louisa får seg arbeid hos den aristokratiske familien Mitford på Asthall Manor, i Oxfordshire. Som kombinert barnepike og selskapsdame for de seks Mitford-søstrene får hun tilgang til en helt ny og fortryllende verden. Spesielt knytter hun seg til familiens eldste datter, den seksten år gamle Nancy, som er like vakker som hun er eventyrlysten.

Guy Sullivan, som kjemper for en forfremmelse i jernbanepolitiet, har satt seg fore å oppklare mordet på Florence Shore. Han får hjelp av den unge Louisa, som mener at hun har sett noe på toget som kan være av betydning. Saken vekker oppsikt, og snart vikles både Louisa og Nancy inn i en mordgåte som er like spennende som den er livsfarlig.

Og snart synes det klart, at det er mange i omgivelsene deres som har noe å skjule...

Betraktet som en sjarmerende, gammeldags og atmosfærisk krim er "Mysteriet på Asthall" en svært lesverdig roman.

Den er velskrevet, har et flytende språk, og tidvis er det som at sidene nærmest vender seg selv.

"Mysteriet på Asthall" er en bok som på en og samme tid tilbyr spenningsmomentet fra en kriminalroman og den mer nostalgiske atmosfæren man gjenkjenner fra diverse slektsromaner, og det synes jeg er en meget god kombinasjon.

En av hovedkarakterene er Guy Sullivan, betjent ved jernbanepolitiet. I et forsøk på å stige i gradene, samt riste av seg både skuffelse og skam over ikke, som sine brødre, å ha kjempet under første verdenskrig (Guy var blitt nektet å delta i krigen fordi han var ekstremt nærsynt), gjør han det til sitt personlige prosjekt å oppklare mordet på den pensjonerte sykepleieren Florence Shore.

Vi møter også Louisa Cannon. Hun forsøker å komme seg bort fra sin tyranniske onkel og får seg arbeid hos familien Mitford. Louisa er en svært sympatisk karakter, som man ikke kan unngå å like.

Det er med andre ord to karakterer som, i motsetning til familien Mitford på Asthall Manor, ikke kommer fra gode kår, men som kjemper for å komme seg opp og frem i verden.

Vi blir også godt kjent med den seksten år gamle Nancy, den eldste av døtrene i familien Mitford. Hun er en festlig karakter som er både åpen og nysgjerrig.

Generelt fremstår menneskene i boken som troverdige, ja selv de mer perifere karakterene er godt beskrevet.

Selv om Mitford-søstrene og foreldrene deres er en virkelig familie, skriver forfatteren i etterordet at alle scenene med dem i boken er hennes egne påfunn. Andre medlemmer av familien og tjenerne deres har også rot i virkeligheten, men for å drive historien fremover har Jessica Fellowes måttet endre noen datoer. Først og fremst er dette en roman. Men ved å blande fakta og fiksjon håper hun imidlertid at vi kan få en bedre forståelse av historiske personer, i tillegg til å minnes og hedre dem.

Mordet på Florence Nightingale Shore er også en ugjerning fra virkeligheten, men man har aldri fått klarhet i hvem som drepte henne og hvorfor. Denne boken forteller en fiktiv historie om hva som skjedde.

Historien er fengende, og føles ikke utroverdig på noen som helst måte. Tvert i mot lever man seg inn i det engelske overklasseuniverset som beskrives så levende at man nærmest selv er tilstedeværende.

Det er en bok med flere spenningskurver og vendepunkt. Dels er det interessant å følge etterforskningen av mordet på Florence Shore, dels er det interessant å bevitne de personlige problemstillingene karakterene må hanskes med.

Selve handlingsforløpet er enkelt å følge, og det byr på flere overraskelser som antakelig vil få leseren til å klø seg i hodet. Boken er som nevnt basert på en uløst drapssak fra virkeligheten, og den blander på smidig vis fakta med fiksjon. Jeg kan ikke garantere en absolutt historisk nøyaktighet, men jeg kan derimot garantere en flott leseopplevelse.

For "Mysteriet på Asthall" er en tvers igjennom stemningsfull og handlingsmettet roman, som jeg med den største fornøyelse vil anbefale.

Boken vil nok appellere mest til lesere som ønsker seg en underholdende, spennende og samtidig lett tilgjengelig leseopplevelse.

Heldigvis er denne romanen den første i en serie. Dermed har man mye å glede seg til. Jeg ser i hvert fall frem til å høre mer fra familien Mitford og de andre karakterene til Jessica Fellowes!

Juleroser 2018
redaktør Herborg Kråkevik
Julehefte
88 sider
Samlaget og Egmont
2018

"Juleroser" med Herborg Kråkevik som redaktør har etablert seg som et av de mest populære, norske juleheftene. I sitt fjerde år er heftet ute i et rekordstort opplag på 100 000. Utgivelsen er et samarbeid mellom Samlaget og Egmont.

"Juleroser" er et litterært julehefte, bygd opp som en samtale mellom litteratur og billedkunst, med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid. Kråkevik vil gi leserne store kunstopplevelser til jul.

Barnet er en rød tråd i årets "Juleroser": Barnet som julesymbol og barnet som barn. Mange av tekstene i årets hefte handler om det å være barnet til noen, å få barn eller å lengte etter barn, om å miste et barn og det å være et annerledes barn. Men også det store underet et barn er, og det underfulle omkring barnet med stor B som julenatten kom til jorden.

Årets julehefte har bidrag fra Vigdis Hjorth, Linda Eide, Håvard Vikhagen, Frode Grytten, Thorvald Steen og mange andre.

Heftet inneholder også tre løse kunstuttrykk av Per Kirkeby, Kathrin Berge og Edvard Munch.

"Juleroser var navnet på et litterært julehefte som ble gitt ut mellom 1881 og 1944. Heftet ble relansert i 2015. For Kråkevik er "Juleroser" noe som har vært med henne hele livet:

- "Juleroser" låg alltid framme i jula då eg var barn. Eg opna dei med andakt, for dei var så skjøre og vakre, dei måtte takast varsamt i. Dei såg gamle ut, men historiene eg las, verka nye og relevante, sjølv om dei var skrivne i ei anna tid enn mi. No er dei her igjen, rosene. Eg håper, kjære lesar, at "Juleroser" kan gi deg jul i hjarta, slik dei gjorde for meg, og at vi har klart å lage noko som er så vakkert at dei ikkje blir kasta ut med det brune julepapiret, men held seg både for auga og for sinnet.

Barnas Juleroser 2018
redaktør Herborg Kråkevik m.fl.
Julehefte
64 sider
Samlaget og Egmont
2018

"Barnas Juleroser 2018" er det første nummeret av "Barnas Juleroser".

De siste årene har mange voksne lesere hatt stor glede av "Juleroser", redigert av Herborg Kråkevik og utgitt av Det Norske Samlaget. Nå er det også barna sin tur! Derfor hentes tradisjonen med "Barnas Juleroser" frem igjen.

Endelig får også dagens barnelesere sitt helt eget Juleroser-univers. Heftet står på skuldrene til "Juleroser" og er utviklet i tett dialog med Herborg Kråkevik og hennes motto: Kunst og litteratur til folket.

Som "Juleroser" var faktisk "Barnas Juleroser" et julehefte som kom ut på dansk, mellom 1884 og 1930. Da het heftet "Børnenes Juleroser". I mange år var det også en norsk utgave, mellom 1910 og 1925. Og dette heftet het nettopp "Barnas Juleroser"!

"Barnas Juleroser" inneholder kvalitetslitteratur for barn og unge. Flere av de fremste forfatterne og illustratørene i Norge står bak ord og tegninger i årets nummer. Bidragene er forskjellige, men handler om jul og adventstid. Noen av forfatterne har også latt seg inspirere av det som er tema i årets hefte: Lys.

Årets julehefte har bidrag fra Maria Parr, Lisa Aisato, Bobbie Peers og mange andre.

Heftet er rikt illustrert med bidrag fra de beste billedkunstnerne.

"Anjas Enhjørning" av Dana Simpson

"Alice-nettverket" av Kate Quinn

"Som pesten" av Hanne-Vibeke Holst

"Den stumme døden" av Volker Kutscher

"Til ungdommen" av Linn Skåber

"Pondus - 17 i Nøtten" av Frode Øverli

"Lunch - Kan vi ta det på mandag?" av Børge Lund

"Moxie" av Jennifer Mathieu

"De dødes byrå" av Gareth P. Jones

"Forelskede & andre bortkomne" av Johanna Lindbäck

"Jenta som ble igjen" av Jojo Moyes

"Morskap" av Sheila Heti

"Hvor er Solan og Ludvig?" av Haakon W. Isachsen

"Solan og Ludvig - Farlig ferd" av Haakon W. Isachsen

"Solan og Ludvig - Høyt og lavt" av Haakon W. Isachsen

"Hushjelpens rom" av Fiona Mitchell

"Kastanjemannen" av Søren Sveistrup

"Mysteriet på Asthall" av Jessica Fellowes

Juleroser 2018

Barnas Juleroser 2018