HEARTART

Nordlys
- Skattejakten
Malin Falch
Julehefte
42 sider
Egmont Kids Media
2018

25 år gamle Malin Falch satt i San Fransisco og lengtet etter hjemlandet Norge. Dette resulterte i en tegneserie, som nå tar nevnte kongerike med storm. Helt siden boken kom ut tidligere i år, har den tronet på bestselgerlistene og gledet mangt et leserhjerte.

"Nordlys" er tegneserien om 14 år gamle Sonja som får besøk av trollgutten Espen og blir med ham til Jotundalen. Et sted der magi, troll, vikinger, snakkende dyr og enorme sjøormer finnes.

Sonja trives godt i den eventyrlige, nye verdenen sammen Espen og hans trollunge-gjeng. Men hennes tilstedeværelse i Jotundalen vekker andre, større og sintere krefter.

"Nordlys" er første bind i et magisk fantasy-epos, og boken er trykket i hele 15 000 eksemplarer.

Tegneserieanmelder Morten Harper skriver følgende i sin anmeldelse av boken:

"Malin Falchs debutbok er eventyret veien til hovedpersonens selverkjennelse. Mer indirekte handler den også om hvor viktig bilder og tegninger er for å lede oss til andre alternative verdener.
Førsteinntrykket når du holder den 170 sider tykke boken på glanset papir er ekstremt imponerende. Forsiden er slående og polert som en filmplakat fra en av de store studioene. Det er side på side med tegninger som kunne vært hentet fra en påkostet animasjonsfilm. Kort fortalt: Norges "Frost" er en tegneserie."

Juleheftet "Nordlys - Skattejakten" er en frittstående fortelling fra Nordlys-universet.

Det er julaften morgen og 7 år gamle Sonja fyker opp og løper forventningsfull mot adventskalenderen sin. Der finner hun en lapp fra onkel Henrik. Den er første gåten i en skattejakt som tar lille Sonja gjennom huset, ut i garasjen og til slutt inn i skogen på jakt etter nordlyset. I snøen venter en overraskelse, men den er ikke en som onkel Henrik satte ut til henne...

Malin Falchs eventyrlige verden utvider seg med denne spesialhistorien som finner sted sju år før handlingen i Nordlys bok 1. Spesialhistorien i juleheftet er stramt komponert og en visuell perle av en fortelling.

Bli med Sonja til det magiske Norge!

"Nordlys - Skattejakten" lanseres tirsdag 27. november.

Ditt fantastiske hjerte
Med eller uten flimmer og smerte
Jørgen Gravning
Sakprosa/Populærvitenskap
334 sider
Aschehoug
2018

Jørgen Gravning er spesialist i indremedisin og har doktorgrad i hjertesykdommer. Til daglig jobber han som overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. "Ditt fantastiske hjerte" er hans første populærvitenskapelige utgivelse.

Det angår deg. Det handler om hjertet ditt.

I "Ditt fantastiske hjerte" forteller hjertespesialist Jørgen Gravning alt du trenger å vite om dette fantastiske organet som er kroppens viktigste muskel.

Naturlig nok har de færreste av oss et bevisst forhold til våre indre organer, så lenge alt fungerer som det skal. For oss mennesker er livet så mye mer enn biologi.

Vi kommer ikke utenom at hjertet kan rammes av sykdommer. I mange tilfeller rammer hjertesykdom brått og brutalt. Hjertemedisinen er et fag som i stor grad handler om liv og død. Dette er også grunnen til at mistenkt hjertesykdom skaper stor bekymring hos de fleste av oss, og naturlig nok gjør at interessen og kunnskapsbehovet øker. Har jeg fått hjerteinfarkt, eller er det bare muskelsmerter? Hvor høyt er høyt blodtrykk? Kan hjertet mitt helt plutselig bare stoppe? Kan hjertesvikt behandles? Er kolesterolmedisiner farlige? Og hva er egentlig hjerteflimmer?

Den gode nyheten er at hjertesykdom i stor grad kan forebygges. I tillegg kan legestanden tilby høyspesialisert diagnostikk og behandling når sykdommen rammer, takket være det siste århundrets rivende teknologiske utvikling.

Gravning skriver at han ofte skulle hatt bedre tid i møte med pasientene - til å fortelle og forklare. Når liggetiden på sykehus stadig krympes på grunn av økte krav til effektiv pasientlogistikk, kan det være krevende å sikre seg at alle får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Mange brenner inne med bekymringer, og viktige spørsmål kan dukke opp lenge etter sykehusbesøket. Den enorme informasjonsmengden som finnes på Internett kan være en kilde til både forvirring og økt bekymring, siden de færreste har forutsetninger for å sile sant fra usant og relevant fra irrelevant. Dette er grunnen til at han bestemte seg for å forsøke å formidle det hjertemedisinske fagfelt på en lettfattelig måte - fortelle det han gjerne skulle fortalt hver enkelt pasient, hver eneste dag.

I boken møter vi også tre pasienter som vi følger fra symptomene meldte seg og videre gjennom utredning og behandling for ulike hjertesykdommer. To av disse har Gravning selv deltatt i behandlingen av, som en liten del av det store systemet som helsebyråkratene kaller "pasientforløpet". Den tredje pasienten var USAs 46. visepresident, Dick Cheney. Sykdomshistorien hans er offentlig kjent og viser hvordan det går an å fungere på høyeste nivå i internasjonal politikk på tross av alvorlig hjertesykdom.

Gravning håper at boken vil være nyttig, enten man er hjertepasient, pårørende eller hjertefrisk - og ønsker å forbli nettopp det.

Hensikten er å gi en dypere innsikt i hvordan hjertet fungerer, risikofaktorene for hjertesykdom, symptomene på de vanligste tilstandene og hvilke vurderinger legene gjør når de har en pasient foran seg.

Økt kunnskap vil ha en beroligende effekt på de fleste. Bedre innsikt i egen situasjon og sykdom vil forhåpentligvis øke motivasjonen for å trene, gå til kontroller og ta medisiner. Derfor er kunnskap en nøkkel til både en bedre fysisk og psykisk helse.

"Ditt fantastiske hjerte" er en omfattende bok om hjertet - kroppens viktigste organ. På enkelt, pedagogisk og entusiastisk vis forteller Gravning hvordan dette kompliserte organet er bygget opp og fungerer. Hva som skjer når sykdommer rammer hjertet og hvordan du kan forhindre dem. Hva et hjerteinfarkt egentlig er. Hva som er årsakene til at hjertet svikter. Hva du skal spise for å holde hjertet sunt. Og hvorfor noen trenger en pacemaker. Han gir deg også innsikt i hjertemedisinens utrolige historie og hvilke behandlingsmuligheter fremtiden kan bringe. Basert på det siste innen forskning tar forfatteren opp alt som kan skade et hjerte og forklarer hva som skjer og hvorfor. Han tydeliggjør dessuten sammenhengen mellom næringsinntak og et sunt hjerte. Mye av det vi spiser i dag kan nemlig gjøre oss syke på sikt. Forfatteren kommer også med mange tips om hvordan vi kan forebygge hjertehelsen og holde oss friske.

Det merkes at Gravning virkelig elsker sitt fag, og han formidler ny og interessant kunnskap om kropp og helse på en underholdende og informativ måte. "Ditt fantastiske hjerte" er en ypperlig populærvitenskapelig bok om et emne som angår oss alle.

Jeg har i hvert fall blitt inspirert til å ta litt bedre vare på hjertet mitt etter å ha lest boken. Kunnskap er helse. God kunnskap gir oss gode muligheter for å leve et langt og godt liv med et sterkt og bankende hjerte.

Min tid 2019
Björg Thorhallsdottir
Agenda/Almanakk
Størrelse: 16 x 22 cm
Vekt: 240 gram

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i 2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også illustrert mange bøker og tidsskrifter, og gitt ut flere egne bøker på blant annet Gyldendal og Aschehoug Forlag. I februar 2015 ga Björg ut boken "Veien til lykke" på Schibsted Forlag. Den gikk rett inn på bestselgerlisten, og i 2016 kom boken "Livslykke" ut på Aschehoug forlag. Hun illustrerte også boken «Kunstmagi». I 2017/2018 er hun spaltist i magasinet Tara, og ga ut bøkene "Den perfekte reisen til Island" og "Magisk jul" (Pitch forlag) og "Du er sterkere enn du tror" (Aschehoug) i 2017. Björg er også kjent for underholdningsforedraget "Bobler" som hun har sammen med storesøster Dora Thorhallsdottir.

"Min tid 2019" er en nydelig almanakk med stiv perm, full av inspirerende visdomsord og nydelige illustrasjoner.

En helt fantastisk almanakk, som har blitt uunnværlig i min hverdag. Men dette er ikke bare en almanakk. Det er også en slags dagbok, inspirasjonsbok osv. Alt samlet i en og samme bok.

Dette er en lekker almanakk med et eksklusivt gulltrykk på forsiden. Almanakken måler 16 x 22 cm, så den har en størrelse og et format som gjør det enkelt å skrive på de forskjellige sidene.

"Min tid 2019" har de velkjente linjene under hver dag, hvor man kan notere sine planer for dagen. Men det som gjør denne almanakken annerledes, er at den har et felt, kalt notater, hvor man eksempelvis kan skrive sine personlige drømmer, ønsker og intensjoner eller refleksjoner over uken som gikk.

Jeg er i hvert fall svært begeistret for hele ideen om en multi-almanakk som innehar litt av hvert. Og at den via visdomsordene fokuserer på selvutvikling, i tillegg til planlegging og andre gjøremål. I stedet for å ha flere notatbøker og en almanakk, har man nå alt samlet i denne vakre boken. Det er jo smart!

Hver dag har en hel spalte, så det er en god almanakk for deg som trenger en del plass og hvor en enkelt linje pr. dag ikke er nok. Nederst på hver side er det et felt satt av til notater. Det synes jeg er en god idé, og jeg er sikker på at "Min tid 2019" blir en slags kombinert almanakk og dagbok for meg.

Den er så vakker og enkel. Et lite inspirerende sitat, eller en vakker illustrasjon på nær sagt enhver side. Innbindingen er også vakker og har en flott silkesnor som enkelt lar deg finne ut hvor du er, uten et irriterende bokmerke av papir som bare raser ut. Boken har dessuten en praktisk lomme helt bakerst, og den passer perfekt i vesken din. Beste almanakk jeg noensinne har hatt.

"Min tid 2019" er et "must have". Gi den i gave eller til deg selv. Årets vakreste almanakk!

Den magiske tid
Bok 1: Heksekongen våkner
Cressida Cowell
Fantasy, Barnebok, 9 - 12 år
392 sider
Oversatt av Iselin Røsjø Evensen
Egmont Kids Media Nordic
2018

Cressida Cowell er forfatteren og illustratøren av den bestselgende bokserien DRAGETRENEREN. Bøkene har blitt til prisbelønte filmer og har en egen tv-serie på Netflix. Cressida vokste opp både i London og på en liten ubebodd øy på vestsiden av Skottland. I dag bor hun i Hammersmith med mann, tre barn og en gris med navn Pigeon.

Språket er vesentlig i "Den magiske tid" - poetisk og humoristisk på samme tid, med referanser til gammelengelske druider og sagn. Iselin Røsjø Evensen har oversatt med respekt for originalen, og navnene har fått treffende versjoner på norsk. Forfatteren har selv laget illustrasjonene, der gjengivelser av gamle bøker og tekster skaper en unik visuell stemning. De mange håndskrevne innslagene er godt ivaretatt i norsk versjon av Stein Hjelmerud.

For lenge, lenge siden før de britiske øyene hadde noen form for identitet, levde magien i den mørke skogen. Skogen var det som i dag kalles urskog, og den strakte seg så langt man kan tenke seg i alle retninger, og stanset ikke før den møtte havet.

Trollmennene hadde bodd i urskogen så lenge noen kunne minnes, og de aktet å bli boende der for alltid, sammen med alt som hadde magi. Det var før krigerne kom. Krigerne kom fra den andre siden av havet og invaderte skogen, og selv om de ikke hadde magi, brakte de med seg et nytt våpen, som de kalte jern, og jern var det eneste som magi ikke virket på. Krigerne hadde sverd av jern, og skjold av jern, og rustninger av jern, og selv heksenes uhyggelige magi var sjanseløs mot dette metallet.
Først kjempet krigerne mot heksene og tilintetgjorde dem i et langt og grusomt slag. Ingen gråt over heksene, for heksene hadde svart magi, den verste formen for magi, den slags som kan gjøre kål på hele verden og alle som bor der.
Men krigerne ga seg ikke med det. Krigerne tenkte at hvis én type magi er ond, er all magi ond. Så de prøvde å kvitte seg med trollmennene også. Krigerne hadde nemlig sverget at de ikke ville gi seg før de hadde utslettet hvert minste snev av magi i den mørke skogen, som de hugget ned så fort de kunne med jernøksene, for å bygge festninger, åkre og sin nye, moderne verden.

Dette er historien om den unge trollmannsgutten Xar og den unge krigerjenta Ønske som fra barnsben av er blitt oppdratt til å hate hverandre som pesten.

Xar er en fyrstelig trollmannsgutt (hans far er Encanzo, kongen av alle trollmenn), men han får ikke magien til å fungere. Ønske er en krigerjente, men slett ikke så krigersk som stammen hennes forventer. Hun er fast bestemt på å både være uavhengig overfor, men også høste anerkjennelse av moren; Dronning Sykora, jernkrigerdronningen. Når Xar og Ønske tilfeldigvis møtes i skogen, begge i opprør mot sine foreldre, starter en kjede av hendelser som gir dem muligheter til å bevise seg for andre.

En enorm svart fjær blir funnet. Er det mulig at trollmenn og krigere har vært så opptatt med å slåss mot hverandre at de ikke har lagt merke til at en utgammel ondskap har vendt tilbake? Kan denne fjæren virkelig være en heksefjær?

Og det tar ikke lang tid, før det synes klart at de to stridende stammene må finne sammen for å beseire en tredje; nemlig heksene som var antatt utryddet.

"Den magiske tid - Heksekongen våkner" forteller en historie som både berører og underholder.

Handlingen utspiller seg i et mystisk univers der trolling, heksing og magi har hver sine tilhengere, og onde og gode krefter kolliderer. Sentralt i handlingen står Xar og Ønske, og deres mer eller mindre magiske følgesvenner; noen sårbare, noen stridbare, og noen ganske komiske.

Xar og Ønske er to flotte karakterer. Xar er impulsiv, og ulydig, men også veldig sympatisk. Ønske er derimot mer seriøs, og mer tankefull; Hun blir nærmest sett på med forakt av den mektige, vakre moren sin, men lyster likevel etter å være til behag for henne - akkurat som Xar ønsker å behage sin karismatiske far, Encanzo.

Tanken om å skrive en roman der de to hovedpersonene har sitt å stri med, synes jeg var et lurt trekk av forfatteren. Boken er først og fremst beregnet for yngre lesere, og jeg er sikker på at flere unge lesere vil identifisere seg med karakterene - som den ensomme Ønske eller den utstøtte Xar. Dette er karakterer som mangler selvtillit eller selvfølelse. De er ikke karakterer som lever perfekte liv uten noen som helst bekymringer. Å se de to karakterene overvinne store problemer vil, selv ubevisst, gi unge lesere en viss grad av håp og selvtillit, selv om dette primært er en underholdende bok.

Illustrert av Cowell selv, er boken full av særegne tegninger som vil stimulere lesernes fantasi, og hjelpe dem til å tydelig forestille det som skjer. Et artig, og ikke minst uvanlig element i "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er layout-formen som nærmest endrer seg fra side til side. På enkelte steder, krøller teksten seg rundt bildene, mens den andre steder er erstattet av håndskrevne notater. Dette er en usedvanlig visuelt engasjerende bok - spesielt for yngre lesere.

For øvrig har boken en fin balanse mellom det å være underholdende fantasy og en sosial relevant historie. Den dveler ved sammensatte problemstillinger som selvtillit, fordommer mellom kulturer og det å bryte ned kulturelle barrièrer. Og til tross for at dette er en bok for et yngre publikum, er det ingen grunn til at leserne i alle aldre ikke vil kunne like Xar og Ønskes historie.

Mest av alt er det to ting som skiller denne boken fra andre lignende bøker. Det første er forfatterens språk, som er selvsikkert og urokkelig, og som appellerer til barn og unge, uten å være belærende eller nedlatende, men som likevel vil få dem til å tenke. Det preges også av humor og litt spissfindighet, og stiller til og med et spørsmål til leseren om hvem den uidentifiserte, allvitende fortelleren i historien kan være. Det andre, er den følelsesmessige intelligensen som Cowell beskriver sine unge karakterer med - de er autentiske i deres egoisme og ønsker, så vel som deres forhold til foreldre og søsken, i tillegg modige og robuste, og tilpasningsdyktige til endringene som skjer rundt dem.

Hvis du er en forelder, eller et eldre søsken, tante eller onkel, og vil at barna skal oppdage gleden ved å lese, synes jeg at "Den magiske tid - Heksekongen våkner" er en flott bok å begynne med. Både språket og plottet er enkelt å forstå, og illustrasjonene er flotte.

Verdenen som Cressida Cowell har skapt, både gjennom ord og bilder, er en som fanger leseren fra første side. Og som de aller beste fantasybøkene, tar den leseren til nye og fantastiske steder man selv så gjerne skulle ha besøkt.

Med "Den magiske tid - Heksekongen våkner" har Cressida Cowell skrevet en særdeles god bok, og jeg mistenker sterkt at denne nye serien vil bli meget populær blant barn og unge.

Jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok!

Etter vinteren
Isabel Allende
Roman
352 sider
Oversatt fra spansk av Signe Prøis (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Isabel Allende er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Hun er født i 1942 i Lima i Peru, men vokste opp i Santiago, og bodde der til hun måtte flykte etter militærkuppet i 1973. Nå bor hun i California. Allende slo igjennom som forfatter i 1982 med "Åndenes hus" (på norsk i 1984) og bøkene hennes er oversatt til 35 språk. I 2008 ble hun tildelt æresprisen Medal for Distinguished Contribution to American Letters (DCAL) for sin livslange forfattergjerning.

En uventet og rørende kjærlighetshistorie mellom mennesker som trodde de var inne i sitt livs vinter.

"Midt på vinteren oppdaget jeg endelig at jeg hadde en uovervinnelig sommer inni meg" - Albert Camus

Disse ordene både innleder og avslutter "Etter vinteren".

Isabel Allende er en talentfull forfatter som vet å engasjere og gripe tak i sine lesere med en levende fortelling og fargerike karakterer.

"Etter vinteren" bringer sammen tre forskjellige personer, tilsynelatende ved en tilfeldighet, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne.

Richard Bowmaster, 60 år gammel menneskerettighetsprofessor, kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker, den 60 år gamle lektoren Lucia Maraz for å be om råd. Disse tre svært ulike personene føres sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-årenes Latin-Amerika - og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.

Richard, som utad synes å være en litt stiv akademiker, skjuler en skammelig fortid i Rio de Janeiro; Evelyn, uregistrert migrant og redd, har overlevd grusomhet på sin reise mellom Guatemala og USA; og Lucia, som måtte flykte fra Santiago.

"Etter vinteren" er en roman som lever videre i deg lenge etter at siste side er lest.

Dette er en aktuell fortelling om migrasjon og identitet - med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.

Karakterskildringene er gode og troverdige, og de tre hovedpersonene fremstår som ekte og autentiske individer.

Som Allendes tidligere romaner, er også "Etter vinteren" en meget kraftfull bok, men denne byr i tillegg på en veldig klar og godt timet agenda. I lys av dagens situasjon, både i USA og her i Europa, er Evelyn Ortegas historie en viktig påminnelse om behovet for menneskerettighetspolitikk og dannet medfølelse. Livene til så mange mennesker, rundt om i verden, er forferdelige i en uforståelig skala, og de av oss som er så heldige å leve i sikkerhet og komfort, bør forstå hva det betyr å være en migrant; å forstå at den lengden flyktninger går når de forsøker å komme seg til et fremmed land, kun er målbart med deres desperasjon og den ekstreme risikoen de utsetter sine liv for.

På dyktig vis har Allende tatt denne tragisk pågående situasjonen og vevd den inn i en historie som er like engasjerende som den er unik.

Allendes bøker har ofte adressert problemer i Latin Amerika, og spesielt i hennes eget hjemland Chile. Dette gjenspeiles på ulikt vis i hennes forfatterskap, men jeg lot meg dypt fascinere av hvorledes det ble synliggjort i "Etter vinteren". Bokens kjerne er problemstillinger knyttet til immigrasjon, flyktninger og menneskerettigheter; problemstillinger som både er tidsriktige og relevante. Romanen fokuserer på disse gjennom karakterenes ulike historier, noe som gjør det mulig for Allende å skildre hvilke vanskeligheter og lidelser flyktninger må gjennomgå. Noen av kapitlene, spesielt de som vedrører Evelyns historie, er hjerteskjærende og ikke for de engsteligste. En håndfull av Allendes beskrivelser er nemlig rå og ubarmhjertige, og hun lar ikke sine lesere slippe unna, uansett hvor mye de kanskje vil. Men til tross for det skrekkinngytende hun skriver om, viser hun også hvilken vennlighet og mot mennesker i møte med slik horror kan vise. Hvordan folk hjelper hverandre, og hvordan kjærligheten ikke nødvendigvis helbreder ethvert sår, men gjør noen av arrene lettere å bære. Den siden av denne boken er virkelig inspirerende.

"Etter vinteren" viser også hvor mye som ligger under overflaten i et menneske, hvor mye lidelse som kan gjemme seg bak et ansikt og hvor mye vi egentlig kan ha til felles selv om det er forskjeller mellom oss.

Det er en spennende historie med ubeskrivelige bilder fra bunnen av samfunnet, men det er også varme, engasjement og flotte personskildringer.

Allende skriver i et vakkert og flytende språk som raskt fanger leseren og man henger hjelpeløst fast til siste side. Det er med andre ord en bok som har mye å tilby.

"Etter vinteren" får en varm anbefaling fra meg. Og bokens vakre omslag bare gjenspeiler den fantastiske historien som blir fortalt inni. En perfekt roman for de av dere som liker en historie med emosjonell dybde og nåtidig samfunnsrelevans.

Det de døde vet
Marit Reiersgård
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Marit Reiersgård (f. 1965) debuterte i 2012 med kriminalromanen "Stolpesnø". Hennes andre roman, "Jenta uten hjerte" (2014), ble nominert til Rivertonprisen, og "Paradisbakken" (2016) høstet mange fine kritikker.

Legen Tom Ross melder sin kone Marion Ross Fuglerud savnet mens de er på ferie i Spania. De var på besøk hos Marions barndomsvenn, Lars Arthur Larsen, i Benalmádena.

Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.

Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn, Theo, en gutt på atten år, var blitt funnet død i russedrakten natt til syttende mai tidligere samme år, på en anleggsplass til en uferdig rundkjøring ikke langt unna hjemmet på Tranby, som for øvrig ligger i samme borettslag som politietterforsker Bitte Røed selv bor i.

Det var aldri blitt en stor sak. Bare en ulykke.

Men etter å ha gravd i omstendighetene rundt Theos dødsfall, finner Bitte raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og når etterforskningen avdekker at paret også tidligere hadde mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.

Tom Ross virker lammet av sorg og Marions barndomsvenn, som også har reist hjem fra Spania, trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.

Bitte Røed sitter igjen med en følelse av at de ikke forteller alt de vet.

Etterforskningen bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.

"Det de døde vet" er en stillferdig og meget lesverdig krimroman.

Her er ingen raske eller hardtslående løsninger, men overbevisende skildringer av de involverte menneskene på begge sider av dydens smale vei.

Reiersgårds personskildringer feiler det heller ikke noe, og spesielt beskrivelsene av Bitte Røed er ganske overbevisende og holdbare.

Men også Verner Jacobsen, som denne gangen er å finne i Spania, er skildret interessant og med innlevelse.

Bitte Røed er for øvrig en av mine favorittkarakterer, og igjen imponerer hun med kløkt, bestemthet og en veldig stor rettferdighetssans. De andre personene står også knivskarpt og du vet hvor du har de fleste av dem, med visse unntak.

"Det de døde vet" er en karakterorientert krim der hverken hardkokt action eller store blodsutgytelser er i førersetet, men på den annen side får man raskt sympati for Bitte som står overfor de samme problemene vedrørende relasjoner og karrière, som så mange andre kvinner. Politiarbeidet er beskrevet grundig, og selve spenningen i boken bygges langsomt opp, med et godt gjennomtenkt plott.

Plottet er også godt skrudd sammen, ugjennomskuelig, og det holder hele veien. Språket er flytende og lett tilgjengelig, og boken går derfor alt for fort å lese. Jeg prøvde å spare litt på den, men den var for vanskelig å legge fra seg.

"Det de døde vet" er den fjerde boken i rekken om Bitte Røed og Verner Jacobsen.

Bøkene kan varmt anbefales til alle som liker en god krim. Selv om bøkene fint kan leses uavhengig av hverandre, vil jeg anbefale å lese dem i kronologisk rekkefølge, da Bitte og Verners privatliv fyller en del.

Jeg synes at Reiersgård leverer igjen, på alle måter, et overbevisende stykke arbeid. "Det de døde vet" er velskrevet, spennende og som nevnt vanskelig å legge fra seg.

I det hele tatt er det ikke mye å utsette på enda en svært vellykket bok fra Reiersgård.

Norsk krim på sitt beste!

Mitt år 2019
Tekst og illustrasjoner: Björg Thorhallsdottir
21 cm x 30 cm
Kalender

Det er bare et par uker igjen til vi skal skifte ut kalenderen med en ny.

Og når det gjelder noe du skal se på hver eneste dag, hvorfor ikke velge en vakker kunst-kalender for året 2019?

Björg Thorhallsdottir har laget en kalender til ære for deg. Like flott som alt det andre fra hennes hånd, og nå klar til bli en del av hverdagen din.

Målene er: bredde 21, og høyde 30 cm. Og blir dermed dobbelt så lang når den henger på veggen.

Noen av Björgs vakreste bilder er samlet i denne kunst-kalenderen. Hver måned kommer med et stort bilde, og kalender med god plass til å skrive i. Hvert bilde har også fått et sitat. Tykke ark og nydelig bildegjengivelse gir en

skikkelig deilig kvalitetsfølelse. Og best av alt, er at denne kalenderen er trykket i Norge og dermed kortreist.

En nydelig følgesvenn gjennom året, hvor hver måned gir et vakkert Björg-bilde på veggen.

La 2019 være et år med glede og inspirasjon med denne fine kalenderen!

Antiklimaks
- Heller mot enn for!
Siri Pettersen
Tegneserie
120 sider
Egmont
2018

KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!
Det mener i hvert fall gjengen i Antiklimaks! De synes alt er feil, og sammen skal de kjempe for en bedre verden. Men er de enige om hvordan? Nei! Har de en felles plan? Nei! Er de enige om hva som er viktigst? Nei! Kommer du som leser til å bli glad i dem? JA!

For endelig er denne norske og klassiske stripeserien samlet i sin helhet. Før Siri Pettersen ble forfatter, og tok verden med storm med sitt fantasyepos, "Ravneringene", tegnet hun stripeserien Antiklimaks. En humorserie med sterke politiske undertoner! Som Siri selv har sagt: "Det er serien for deg som ønsker en annen verden!" (Og hvem gjør ikke det i disse dager.)

Antiklimaks vant Bladkompaniets tegneseriekonkurranse i 2002 og fikk Sproingprisen i 2003.

Siri Pettersen la ned tusjpennene i 2004 for å konsentrere seg om det episke fantasy-verket, "Ravneringene". En bokserie som nå er utgitt i 13 land, og opsjon på filmrettighetene er allerede kjøpt.

"Det er femten år siden jeg tegnet Antiklimaks. Den gangen var jeg på mitt mest engasjerte, men muligens ikke mitt klokeste. La oss anslå at jeg opererte med 18 i karisma og 9 i visdom. Lett å erkjenne, sånn i ettertid. Alt var galt, og jeg hadde lommene fulle av enkle løsninger. Det kan jeg leve med. Jeg kan til og med nyte å se tilbake på det med en flau varme, som når man kommer over kjærlighetsdikt fra tenårene." Skriver Siri Pettersen i forordet sitt i boken.

Høstdåd
Anders de la Motte
Krim
544 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2018

Anders de la Motte (f. 1971) vokste opp på den skånske landsbygda. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef. I 2010 vant han prisen for årets beste debut og i 2015 for beste kriminalroman. Han har hatt stor suksess med thrillerne "MemoRandom" og "UltiMatum" (på norsk i 2016 og 2017). "Høstdåd" er andre bok i en frittstående kvartett som ble innledet med "Sensommer". Neste bind, "Vinterild", utgis på norsk i 2019. Anders de la Mottes bøker er oversatt til 30 språk.

Anna Vesper har flyttet til det lille tettstedet Mörkaby i Nedanås kommune i det nordvestlige Skåne for å starte på nytt med sin sytten år gamle datter Agnes. Hun har til nå jobbet som drapsetterforsker ved Lenskriminalpolitiet i Stockholm, men har valgt å flytte sørover av familiære årsaker.

Hun er anklaget for å ha gitt eksmannen eutanasi i livets siste stadium, og forholdet til tenåringsdatteren er anstrengt. Men å flytte til et fremmed sted for å begynne på nytt, er ikke det enkleste.

Anna har kommet til Nedanås for å overta jobben som politidistriktssjef. Hennes forgjenger, Henry Morell, er svært motvillig til å overlate stillingen sin til en tilflytter, en stilling han har hatt i førtifem år, men pensjonsalderen har innhentet han. Han er for øvrig en politimann av den gamle skolen, og har sterke forankringer og mange lojalitetsbånd i området.

Anna og datteren har bosatt seg i et hus (ved navn Tabor) som de siste tjuefem årene har fungert som atelier til den kjente kunstneren Karl-Johan Vidje.

Om morgenen 29. august i 1990 ble Vidjes nitten år gamle sønn Simon funnet død i det mørke steinbruddsvannet oppe i åsen. Alle i Nedanås kommune visste hvem Simon Vidje var. Et vidunderbarn. Én av en million. En som skulle erobre verden, besøke fantastiske steder og ta hjemtrakten og alle som bodde der, med på reisen. I stedet hadde historien hans endt i et kaldt, svart vann midt ute i ingensteds, bare noen kilometer fra hjemmet hans.

Dagen før hadde fem nitten år gamle ungdommer, inklusive Simon, campet ved et nedlagt steinbrudd hvor det hadde dannet seg en svært dyp innsjø. De hadde planlagt å feste litt og ta sommerens siste bad. Stemningen var høy, men også vemodig, for vennene innså at denne kvelden både innebar et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Men det hadde sporet helt av, og om morgenen ble Simon funnet død i vannet. Det ble aldri klarlagt hva som hadde skjedd, og hendelsen ble avskrevet som en tragisk ulykke. Ikke alle var overbeviste om det.

Både rykter og mistanker har spredd seg blant folk, men hva som egentlig hendte, har forblitt en uløst gåte. Politiet foretok ikke engang en skikkelig etterforskning. Det har vært et traume for det lille samfunnet. Ingen snakker om hendelsen.

Når en død mann blir funnet ved det gamle steinbruddet, og tegn tyder på at dødsfallet er relatert til det som skjedde 27 år tilbake i tid, rettes Annas undersøkelser mot denne tragiske begivenheten. Hun bestemmer seg for å avdekke sannheten om kvelden ved steinbruddet, men hun kjenner ikke til det lille samfunnets mentalitet, de uuttalte båndene mellom innbyggerne og den konstante risikoen for å tråkke noen på tærne. Dessuten synes det som om innbyggerne i området ikke vil trekke fortiden frem fra glemselen og fortielsen.

"Høstdåd" er en frittstående fortsettelse på "Sensommeren". Selv om handling og karakterer i de to bøkene ikke har noe med hverandre å gjøre, har de det til felles at de begge foregår i Skåne og er skrevet i samme stil.

Boken har både et driv og er lett å lese, noe som resulterte i at jeg leste den ganske så fort. Historien er spennende og samtidig meget troverdig, og jeg ønsket hele tiden å få vite mer om de ulike karakterene.

Handlingsforløpet er delt inn i to tidslinjer; fortid og nåtid. Fortiden utspiller seg i 1990 da de fem ungdommene campet ved steinbruddet, og i nåtid da vi følger Anna og datteren som har flyttet til et lite sted i Skåne, der Anna har fått arbeid som politidistriktssjef. Hendelsen ved steinbruddet har vært som en stille, mørk hemmelighet siden 1990. Ingen ønsker å henge ut noen, eller fortelle noe de kan ha sett av frykt for eventuelle konsekvenser. Alle kjenner jo alle på slike små steder, og ryktene sprer seg raskere enn ild i tørt gress. Jeg kan faktisk kjenne meg godt igjen i dette, i og med at jeg selv er vokst opp i et lite samfunn.

Tematisk sett handler romanen en del om vennskap og familiebånd, men også om å holde den perfekte fasaden ved like og ikke la noe sverte ens eget eller bygdas omdømme.

Handlingen tar flere vendinger før det avsløres hvorledes alt henger sammen. Og til tross for kløktig utplasserte ledetråder, er det ikke lett å konkludere på forhånd hva som faktisk har skjedd.

"Høstdåd" er en bok som tilbyr både interessant og medrivende lesning. Den innehar noen elementer av en gåtekrim når det kommer til mysteriet i steinbruddet, men gir også høy psykologisk spenning og gode personportretter. Parallelt med Annas etterforskning som dras igang av det nylige dødsfallet, følger vi også hennes private utfordringer.

Boken er velskrevet, og ikke minst er miljø og karakterer meget godt beskrevet.

Forfatteren skildrer et tynt befolket område hvor folk både er knyttet til og avhengig av hverandre. Tempoet er kanskje noe langsomt, men det gir til gjengjeld historien både dybde og mangesidighet. Anders de la Motte tar seg god tid til å skildre karakterer og hendelser, hvilket fanger og gir boken en realisme som jeg av og til har savnet i andre kriminalromaner. Dessuten er "Høstdåd" så mye mer enn en ordinær krim. Boken er også en historie om mennesker og om et lite samfunn i Skåne. Jeg setter for øvrig pris på en slik type spenningslitteratur, som faktisk har en historie å fortelle, fremfor å kun beskrive en drapsetterforskning. I tillegg er Anna Vesper en sympatisk karakter og hun føles tilstrekkelig unik sammenlignet med motstykker i annen krimlitteratur.

Anders de la Mottes "Høstdåd" lever til det fulle opp til hans tidligere bøker, og byr på et plott fylt med overraskelser og gode personbeskrivelser. Etter min menig blir det ikke mye bedre, og jeg kan nesten ikke vente på "Vinterild".

Eleanor Oliphant har det helt fint
Gail Honeyman
Roman
424 sider
Oversatt av Cecilie Winger, MNO
Aschehoug
2018

Gail Honeyman (f. 1972) er fra Skottland. Etter studier i fransk litteratur ved Oxford og en rekke tilfeldige jobber begynte hun på skrivekurs. Der starter historien om Eleanor Oliphant.

Forfatteren ble tildelt priser og utmerkelser allerede før boken var ferdig skrevet. Den gikk rett inn på britiske bestselgerlister da den utkom i 2017 - og der har den ligget siden.

Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene til boken og omtaler den selv som "Fantastisk skrevet og UTROLIG morsom". Boken har ligget på britiske og amerikanske bestselgerlister siden den utkom, og er solgt til 41 land.

Eleanor Oliphant er snart tretti år gammel og bor i Glasgow. Hun har et arr i ansiktet og eksem på hendene. Eleanor bor fortsatt i den kommunale leiligheten sosialtjenesten tildelte henne sommeren før hun skulle begynne på universitetet.

Etter studiene, har hun hatt den samme jobben som kontormedarbeider i et designbyrå - siden hun dukket opp på jobbintervjuet med blått øye, noen utslåtte tenner og en brukken arm. Hun har aldri benyttet seg av den tildelte feriegodtgjørelsen, selv om hun har jobbet der i ni år

Eleanor er ikke spesielt godt likt av sine kollegaer, uten at hun helt forstår hvorfor.

Hun er av den typen som liker å planlegge ting ordentlig, forberede seg på forhånd og være strukturert.

Livet er mildt sagt rutinepreget. Hun har på seg den samme marineblå allværsjakken hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag mens hun leser avisen Telegraph og gjør ferdig begge kryssordene. Hun ringer moren hver onsdag kveld, og helgene består av pizza margherita fra Tesco Metro og to flasker med Glen's Vodka.

Eleanor Oliphant er en sosialt keitete kvinne som unngår alle slags sosiale sammenhenger. Hun mener selv at hun har det helt "fint". Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.

Alt endres imidlertid, når Eleanor møter Raymond Gibbons, den litt klønete fyren fra IT-avdelingen. Når hun og Raymond må hjelpe Sammy, en eldre herre som har falt om på fortauet utenfor firmaet, spirer et vennskap gradvis frem mellom dem.

Og Raymond er ikke en mann som lar seg avskrekke av Eleanors likefremme og noen ganger uhøflige væremåte. For ikke bare utvider han hennes horisonter, men gir henne også et glimt av en normalitet hun ikke tidligere har vært vant med.

Men hvorfor er Eleanor slik som hun er? Mangler hun bare sosiale ferdigheter? Eller er det noe mer?

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en rørende og humoristisk roman om den livsviktige kontakten mellom mennesker og veien ut av ensomhet.

I utgangspunktet høres det kanskje ut som en lettvektig roman, men det er den så definitivt ikke. Eleanors bakgrunn er nemlig full av smertefulle og traumatiske hendelser, og jo mer innsikt man får i den, desto mer forstår man Eleanor og hvorfor hun er som hun er.

Det er en roman med alvor i bunnen, men samtidig er den både morsom og underholdende.

Heldigvis faller ikke historien i den ordinære gutt-møter-problematisk-jente-og-hjelper-henne-med å bli-"normal"-fella. Selv om Raymond så absolutt er betydningsfull med tanke på hvorledes denne historien utvikler seg, hjelper han egentlig ikke Eleanor noe mer enn hun hjelper ham. Forholdet mellom disse to karakterene utvikler seg på en organisk måte uten noen form for romantikk eller typiske klisjeer, noe som minner oss på at de er mennesker, med de feil og mangler vi alle har. Vennskapet mellom Eleanor og Raymond er for øvrig usedvanlig godt skildret og jeg likte at ting tok litt tid, uten noen forhastede løsninger. Dette er nemlig en roman om forandring, om å la andre få lov til komme inn i ens liv og om å vokse som menneske.

Selv med Eleanors pragmatiske, og tidvis nærmest fordømmende, måte å betrakte andre mennesker og situasjoner hun befant seg i på, syntes jeg likevel at hun hadde et ganske vinnende vesen. Jeg håpet så inderlig at hun ville finne gleden i livet. Én ting syntes i hvert fall klart; Eleanor var en uovertruffen overlever. Og jeg beundret henne for det. Å få sin første venn noensinne, betydde mye for henne. Raymond var kanskje ikke den mest livlige fyren, men han var vennlig, og en stabil, positiv tilstedeværelse som Eleanor virkelig trengte i sitt liv der og da. Gjennom sin tilknytning til ham ble også andre mennesker introdusert for hennes ikke-eksisterende sosiale nettverk, noe som ledet henne ut av ensomheten og den isolerte eksistensen hun i nesten et tiår hadde befunnet seg i.

Honeyman skriver godt, og styrer lekkert unna tradisjonen med en sær kvinnelig hovedrolleinnehaver, og skaper i stedet en komplisert kvinnelig karakter som har mye mer å tilby enn å bare være en som bryter med samfunns- og kjønnsnormer og som er morsom på grunn av det. Eleanor har dybde, bekymringer, og en del av det hun sliter med er noe som mange vil kunne kjenne seg igjen i.

"Eleanor Oliphant har det helt fint" er en bemerkelsesverdig debut om en litt uvanlig kvinne. Det er en vittig og klokt skrevet bok, som sømløst blander den tunge, mørke fortiden til en foruroliget kvinne med den vanskelige reisen hun må ta for å bli sitt beste og sanne selv.

Med en original heltinne, en melankolsk, men oppløftende fortelling, en utforskning av ensomhet og den langvarige effekten av menneskelig vennlighet, er "Eleanor Oliphant har det helt fint" en sjarmerende og viktig bok om selvoppdagelse og vennskap, som vil få sine lesere til å sette spørsmålstegn ved egen oppførsel, og hvorledes de behandler andre.

PS fra Paris
Marc Levy
Roman
325 sider
Oversatt av Anne Elligers
Panta Forlag
2018

Marc Levy ble født i Frankrike 16. oktober 1961. I en alder av 37 skrev han sin første bok, "If only it were true". Steven Spielberg kjøpte filmrettighetene, og filmen "Just like Heaven", med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollen, ble en hit i USA i 2005. Etter dette ble Marc Levy forfatter på heltid. Han har skrevet 18 romaner som alle har ligget på bestselgerlistene, bøkene hans har blitt oversatt til 49 språk og han har solgt over 40 millioner bøker verden over. Han er i dag verdens mest leste franske forfatter. Marc Levy bor i dag i New York.

"PS fra Paris" er en moderne, uimotståelig og annerledes roman om uventet kjærlighet.

Jeg har stor respekt for forfattere som klarer å skrive en vellykket kjærlighetsroman. Det er en svært vanskelig disiplin, fordi historien helst bør vekke dype følelser og lengsel etter mer hos leseren. Det må være berusende romantikk, flørting og søte kyss krydret med en dypereliggende historie bak hovedrolleinnehaverne, som selvfølgelig må ha mye

personlighet og karakter. I tillegg spiller omgivelsene en viktig rolle. Humor og et glimt i øyet er også et must. Det gjør nemlig historien levende og enda mer underholdende. I tillegg liker jeg at det er flere lag i historien. Alt dette og mer til, fikk jeg i "PS fra Paris".

Mias ektemann bedrar henne. De er et kjent britisk skuespillerpar og har nylig spilt inn en påkostet film sammen som de trenger å promotere, så de må late som om de er lykkelige. I virkeligheten er ting langt fra på stell, og Mia trenger en pause fra det hele. Derfor bestemmer hun seg for å flykte over Den engelske kanal for å besøke sin beste venninne i Paris. Bestevenninnen Daisy driver den lille restauranten La Clamada i Montmartre, og Mia tar jobb der som servitør. Hun håper at ikke noen vil kjenne henne igjen med en ny frisyre og falske briller.

I Paris møter Mia Paul, en tidligere arkitekt, nå en moderat vellykket amerikansk forfatter. For øyeblikket er han mest populær Asia, spesielt i Korea, men håper å skrive en bok som igjen vil bli godt mottatt over hele verden, akkurat som debutromanen. Hverken Mia eller Paul er på jakt etter romantikk, men det betyr ikke at de kan ha det fint sammen ved å besøke sine favorittsteder i Paris. Men hva skjer når forholdet deres utvikler seg til mer enn bare vennskap?

På tross av at alt ved Paris ser ut til å føre Mia og Paul sammen, stritter de to imot, og tar i bruk alle strategier for å tviholde på sin status som "bare venner". Men det er lettere sagt enn gjort, ettersom skjebnen har helt andre planer for dem.

"PS fra Paris" forteller en flott historie som byr på mange interessante vendinger og overraskelser. Jeg likte Mia og Paul allerede fra begynnelsen. De hadde dybde og varme, dessuten var samspillet dem i mellom morsomt, og fikk ut det beste i hverandre.

Historien blir fortalt via de to hovedkarakterenes synsvinkler, og Marc Levy leverer noen fantastiske personbeskrivelser som når helt inn under huden.

Selve byen Paris er nærmest en karakter i seg selv, og en fantastisk lokasjon for en roman av dette kaliberet. Marc Levy beskriver byen både på en livlig og energisk måte, og vi tas med på en tur rundt om i ulike arondissementer som selv de minst frankofile av dere finne tilfredsstillende.

Boken er velskrevet, og Marc Levy har en flott og dynamisk skrivestil.

"PS fra Paris" var en fin overraskelse. Jeg liker å oppdage forfattere jeg ikke kjenner til fra før, og kan godt forstå hvorfor Marc Levys bøker har ligget på bestselgerlistene.

Hvis du er på utkikk etter en bok full av varme, latter og romantikk, og i tillegg både kjenner og elsker Paris, vil du definitivt like denne.

"PS fra Paris" er den første boken jeg har lest av Marc Levy, men det blir garantert ikke den siste!

Sanne løgner
Emily Lockhart (e. lockhart)
Ungdomsroman
256 sider
Oversatt av Hege Mehren, MNO
Fontini Forlag
2018

Emily Lockhart bestemte seg for å bli forfatter da hun var 8 år. Hun skriver bøker for voksne, ungdom og barn, og har en doktorgrad i engelsk litteratur fra Columbia University.

Lockhart har skrevet bestselgeren "Vi var løgnere" og en rekke andre prisbelønte bøker for unge voksne.

Et intenst vennskap.
Et forsvinningsnummer.
Et drap. (Eller kanskje to.)
Et mislykket forhold. (Eller kanskje tre.)
En jente som nekter å gi folk det de vil ha.
En jente som nekter å være den hun en gang var.

"Sanne løgner" er en thriller du får gåsehud av. Blir du lurt, du også?

Er du også glad i psykologiske thrillere? Psykologiske thrillere har et bestemt spenningsmoment som i en medrivende krim, men de fokuserer ofte i større grad på den psykologiske utviklingen hos karakterene enn på plottet. Det er vanskelig å tenke seg til hvordan historien utvikler seg, og romanen har ofte en uventet slutt, noe som betyr at leseren holdes i et jerngrep helt til siste side.

"Sanne løgner" er spennende og fartsfylt psykologisk thriller fra forfatteren av "Vi var løgnere", og en bok som ikke skuffer. Historien er original og fortelles i omvendt kronologi (baklengs) fra hovedpersonen, Jule West Williams' synsvinkel, som for øvrig er en særdeles upålitelig forteller. Upålitelige fortellere er et skummelt knep, ikke minst i litteraturens verden, men jeg er sikker på at Jules historie vil få deg til å vende sidene i et raskt tempo, i desperasjon etter å avdekke hva hun egentlig har gjort og hvordan.

Jeg skal prøve å ikke røpe for mye i denne anmeldelsen, spesielt når det kommer til selve historien og karakterene. Jeg tror nemlig at utbytte av å lese "Sanne løgner" blir desto større når du ikke vet noe særlig mer enn det baksideteksten forteller, noe som ikke er mye.

Jule og Imogen Sokoloff ble venninner på college. De var begge foreldreløse, men Imogen hadde nylig arvet en pen slump med penger og var derfor betydelig mer velstående enn Jule.

Handlingen er satt til Martha's Vineyard i Massachusetts, London og Mexico. Vi blir fortalt at Jule er på flukt og at Imogen har forsvunnet og antas å være død.

Jule er bare atten år gammel og ser kanskje liten, søt og ufarlig ut (hun er kun 155 cm høy), men hun er i ekstremt god form. Hun er trent i kampsport og, i følge henne selv, emosjonell død på innsiden.

Vi følger hennes liv bakover i tid, fra det øyeblikket hun rømmer fra politiet på det luksuriøse feriestedet Playa Grande Resort i Baja, ved den meksikanske kysten. Men vi innser snart at ikke alt er som det synes, eller nøyaktig som Jule forteller oss.

"Sanne løgner" er en psykologisk, mørk bok full av uventede vendinger.

E. Lockharts plott er mesterlig og overveldende, og hun har en meget engasjerende skrivestil.

Hovedpersonen Jule er en karakter ulik noen andre. Jeg har lest mange bøker, men aldri tidligere vært borti noen som henne. Jule hadde så mange fasetter ved sin personlighet. Dessuten var det utrolig spennende å lese om henne.

Lockhart skriver om vennskapet mellom de to jentene, og kjærestene deres. Forrest, kjæresten Jule alltid ville dra Imogen vekk fra, og Paolo, backpackeren som Jule falt for, men som trodde hun var Imogen, den nyrike arvingen.

Denne fengslende baklengshistorien, fortelles i sekvenser som stadig avdekker flere biter til gåtens puslespill, og den har en utrolig vri som garantert vil sjokkere og overraske leserne. Jeg tipper at dette er en bok som hos mange vil svirre i hodet lenge etter at den er ferdiglest.

Boken egner seg for øvrig best for tenåringer, men vil også appellere til voksne lesere.

"Sanne løgner" er en velskrevet psykologiske thriller for ungdom, der overraskelsene står i kø. Anbefales!

En helt vanlig familie
Mattias Edvardsson
Krim
448 sider
Oversatt av Jørn Roeim MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Mattias Edvardsson er skribent og lærer fra Trelleborg i Sverige. Han har tidligere skrevet tre romaner, og to bøker for yngre lesere. Han fikk sitt gjennombrudd med den psykologiske spenningsromanen "En helt vanlig familie".
Mattias Edvardsson bor med sin familie i Löddeköpinge i Sverige.

"En helt vanlig familie" er under utgivelse i 30 land, og har ligget på bestselgerlisten i Sverige siden lanseringen i sommer.

Hvor godt kjenner du egentlig dine egne barn? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte familien din?

"En helt vanlig familie" er en psykologisk spenningsroman om tre mennesker som tror de kjenner hverandre, men som lever i ulike verdener. Og den fine linjen mellom rett og galt, løgn og sannhet.

Overfladisk sett er Sandell-familien en helt vanlig familie. Presten Adam, juristen Ulrika og deres 19 år gamle datter Stella. De har interessante, godt betalte jobber, stor omgangskrets og en aktiv fritid med rom for både idrett og kultur. De bor i et fint villastrøk utenfor Lund i Skåne, og deres liv synes å være ordnet og harmonisk.

Stella er nylig ferdig med videregående, og har jobbet på H&M så godt som hele sommeren for å kunne reise rundt i Asia til vinteren.

Det første signalet på at det forbilledlige er i ferd med å slå sprekker, får vi en antydning om allerede i bokens første kapittel når familien er samlet for å feire Stellas bursdag. I stedet for å gi henne penger til Asia-turen, gir foreldrene Stella en Vespa Piaggio. Hun blir ikke så glad for scooteren som faren Adam hadde håpet, og moren Ulrika forsøker å bortforklare det hele. Adam synes Stella kunne vist litt mer takknemlighet. Samtidig vet han godt at hun mest av alt hadde ønsket seg kontanter, men han syntes at det var så stusslig å gi bort penger i gave.

Men én dag rystes familiens tilværelse betydelig mer. Stella blir nemlig varetektsfengslet og anklaget for drap på kjæresten.

Tilbake står de fortvilte foreldrene som ikke forstår hva som har skjedd eller hva de skal ta seg til. De vil gjøre alt for å hjelpe Stella, men spørsmålet som dukker opp er hvor godt de egentlig kjenner sin datter. Eller hverandre.

"En helt vanlig familie" er en svært lesverdig bok, som med stor psykologisk troverdighet skildrer en familie som på overflaten fremstår nokså ordinært, men som har sine mørke hemmeligheter. Boken stiller dessuten spørsmål ved hvor langt en forelder egentlig er villig til å gå for å beskytte sitt barn?

Edvardssons historie fortelles på meget overbevisende vis, og den presenteres via tre synsvinkler; Adams, Ulrikas og Stellas. Dette fortellergrepet er hverken nytt eller originalt, men jeg synes at forfatteren lykkes godt med å gi de tre familiemedlemmene sin egen stemme.

Bit for bit avsløres sannheten om hva som egentlig har hendt.

Plottet er godt skrudd sammen, og den velskrevne historien fungerer strålende, især ved å veksle mellom de tre ulike karakterene.

Sandell-familien har nemlig totalt forskjellige versjoner av virkeligheten. Edvardsson evner å nyansere bildet av en familie som, til tross for sin normale overflate, i mange år egentlig har befunnet seg i en form for fritt fall. Det høyt elskede enebarnet Stella har aldri vært så velfungerende som foreldrene trodde, tvertimot har hennes adferdsavvik blitt lagt merke til av utenforstående siden hun gikk på førskolen. At Stellas foreldre i årevis har lukket øynene for hennes gjentakende aggresjonsutbrudd har heller ikke bedret situasjonen.

Adam og Ulrikas kjærlighet og lojalitet overfor datteren blir testet. Hvem skal de egentlig hjelpe, Stella eller det samfunnsmaskineriet som, med god grunn, ønsker å dømme henne til livstid i fengsel for drap?

Den eneste som egentlig er ærlig med seg selv, og stort sett med andre, er Stella, hvis synsvinkel ikke bare forteller om feil eller mangler ved egen person, men som også på samme tid kynisk analyserer foreldrenes usikre forhold til hverandre, til henne selv og til bestevenninnen Amina.

Dette er en eksepsjonelt spennende og velskrevet historie om hva som kan gjemme seg under en ordinær, veletablert svensk middelklassefamilies polerte overflate, og om spørsmålsstillinger relatert til rett og galt som de fleste av oss står overfor i større eller mindre skala. Er man alltid tjent med å strengt overholde samfunnsreglene, eller bør man noen ganger lyve for å redde sitt eget eller andres skinn?

"En helt vanlig familie" er en særdeles anbefalelsesverdig pageturner for de av dere som liker krim og spenning!

Boken vil særlig appellere til lesere av domestic noir og andre psykologiske thrillere.

Lazarus
Lars Kepler
Krim
512 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappellen Damm
2018

Lars Kepler er et pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Lars Keplers bøker er utgitt i 40 land, og har solgt over 13 millioner eksemplarer.

"Lazarus" er den syvende boken om Joona Linna.

Livet har igjen begynt å smile til Joona Linna. Sist høst ble den gjenværende fengselsstraffen hans omgjort til samfunnstjeneste som betjent ved nærpolitiet på Norrmalm i Stockholm. Om noen få uker skal han tilbake i tjeneste som kriminaletterforsker i Rikskriminalpolitiet. Dessuten blomstrer kjærligheten mellom han og Valeria de Castro.

Én vintermorgen tar Nils Åhlén (kalt Nålen) kontakt med Joona. Nålen er professor i rettsmedisin ved Karolinska Institutet, og en av de fremste ekspertene innenfor rettsmedisin i Europa. Han forteller at en mann har blitt funnet på

Tveita i Oslo, mishandlet og drept i sin egen leilighet. Alt tydet på en typisk fyllekrangel, men da Oslopolitiet åpnet offerets fryseboks, fant de kroppsdeler fra et stort antall mennesker, nedfryst i forskjellige stadier av forråtnelse. Da politiet forsøkte å matche DNA fra kroppsdelene i fryseboksen med Europols, Finlands og de skandinaviske landenes politiregistre, viste det seg at en av dem var kraniet til Summa, Joonas avdøde kone. Siden det var Nålen som utferdiget Summas dødsattest, ringte de til han. Det kan være en tilfeldighet at nettopp Summas kranium befant seg der, den avdøde mannen i Oslo må ha vært en hittil ukjent gravskjender og trofésamler, men Joonas mistanke blir likevel vakt.

Når Joona noen dager senere blir kontaktet av Carlos Eliasson, sjefen for Sikkerhetspolitiet, fordi det tyske politiet vil at spesifikt Joona skal hjelpe dem med en etterforskning, drar han til Rostock, til en avsidesliggende campingplass hvor et mistenkelig dødsfall har funnet sted.

Joona kjenner ikke den drepte mannen, men det viser seg at mannen to dager før han døde hadde ringt til Joonas mobiltelefon.

Joona gjør også funn på åstedet som danner et mønster som er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.

For selv om ikke sporene på de to åstedene (Oslo og Rostock) umiddelbart avslører noen fellestrekk, går sammenhengen mellom de to sakene etter hvert opp for Joona. Og nå er han ikke lenger i tvil. Selv om det virker helt umulig, peker drapene bare i én retning.

Joona er sikker på at seriemorderen Jurek Walter må være i live og derfor har overlevd skuddsårene ett år tidligere. Joona tror Jurek nå er ute etter ham, og at han vil hevne at Joona drepte broren hans.

Men først velger Joona å lufte sine mistanker overfor kollegaen Saga Bauer og Nålen.

Men de mener bestemt at Jurek er død. Han ble jo skutt og drept av Saga. Alt tydet i hvert fall på det, inklusive et lik fullt av kulehull og en pekefinger med Jureks fingeravtrykk. Av den grunn forsøker de å overbevise Joona om at han denne gangen tar feil.

Joona er derimot ikke like sikker og går i dekning med datteren Lumi (som studerer i Paris). I mellomtiden tar Saga og Nathan Pollock fra Rikskriminalpolitiet over etterforskningen i Sverige - men morderen ligger hele tiden et skritt foran dem, og jakten etter han vil påføre dem store personlige tap...

Enkelte ville kalle det et mirakel hvis noen skulle gjenoppstå fra de døde - for andre ville det være det ultimate mareritt.

"Lazarus" er en fremragende kriminalroman som vil gi deg både hjertebank og frysninger på ryggen.

La meg bare si det med en gang: "Lazarus" er ikke en bok for sarte sjeler! Mordene er grusomme og brutale, men også dysterheten som hviler over romanen er med på å skape en fryktinngytende atmosfære. Lesere av seriens foregående bøker bør ha god kjennskap til Jurek Walter og hans skremmende evner til å være i forkant, men i "Lazarus" blir dette enda tydeligere.

Det psykologiske maktspillet som kontinuerlig foregår mellom Saga og Joona på den ene siden og Jurek på den andre, er godt beskrevet. Det er imponerende hvorledes forfatterne har evnet å skape en slags symbiose mellom etterforskerne og den jagende: De er på sett og vis avhengige av hverandre, selv om de har vidt forskjellige motiver.

Lars Kepler er for meg synonymt med god krimlitteratur. Forfatterparets bøker har blitt mer intense for hver utgivelse, og med "Lazarus" bekreftes dette ytterligere.

Selve tittelen er en hentydning til Lasarus i Bibelen, som Jesus vekket opp fra de døde. I denne kriminalromanen frykter Joona Linna at seriemorderen Jurek Walter, som han tidligere har hatt sine feider med, og som angivelig var død, likevel ikke er det. Som Bibelens Lasarus, har han gjenoppstått fra de døde.

Dette er en meget spennende, men svært barsk bok. Visse steder er den nok ganske så urealistisk, men underholdningsverdien er derimot førsteklasses.

"Lazarus" fortsetter der den forrige boken i serien, "Kaninjegeren", avsluttet. Som med de fleste andre serier, vil jeg anbefale at også denne leses i sin riktige rekkefølge. Jeg tror nemlig at man går glipp av mye ved å begynne midt i en serie, og i særdeleshet i denne. Man bør helst ha kjennskap til både Joona Linna og Saga Bauer, og deres forhistorie for å få fullt utbytte av "Lazarus".

Likevel oppsummeres det ting fra de tidligere bøkene som er sentrale for handlingsforløpet i denne boken, uten at det pensles ut for leseren.

Men det er liten tvil om at kjennskap til Keplers foregående bøker om Joona Linna vil gi deg et større innblikk i hvem de ulike karakterene er, siden de har utviklet seg gjennom serien. Imidlertid får man i "Lazarus" et nokså klart inntrykk av hvem hovedrolleinnehaverne er. Joona og Saga, som begge jobber i politiet, er interessante og troverdige karakterer med en fortid i bagasjen. De har elsket og de har mistet. Saga kjemper en knallhard kamp mot sine indre demoner, og Joona bærer på et stort savn. Men begge er særdeles intelligente og de synes å være svært omsorgsfulle overfor mennesker som betyr noe for dem.

Historien fortelles vekselvis fra de ulike karakterenes perspektiv. Den følger primært Joona og Saga, men også noen av de perifere karakterene har sine egne kapitler.

Spenningskurven er bratt og tar et grep om leseren allerede fra første side. Kapitlene i seg selv er relativt korte og de ender som regel med en cliffhanger, noe som gjør at man bare må lese det neste kapittelet.

"Lazarus" er ikke Keplers beste bok, men jeg vil så absolutt anbefale den, spesielt for de av dere som ikke har noe imot litt uhygge og voldsomme scener.

Dessuten er historien både spennende og god, og av det leseverdige slaget - selv om man ikke kjenner til serien om Joona Linna fra før av.

Smuglerhuset. CLUE 13
Jørn Lier Horst
Barnebok, 9-12 år
160 sider
Kagge Forlag
2019

Jørn Lier Horst (f. 1970) har bakgrunn som etterforskningsleder i politiet. Han er en av Nordens fremste kriminalforfattere for voksne, og har blant annet vunnet Bokhandlerprisen, Riverton-prisen og Glassnøkkelen for sine romaner.

Ekstra bonusbok!

Gave til alle CLUE-elskere! "Smuglerhuset" er trettende og aller siste bok i CLUE-serien! Tittelen på denne kommer frem hvis du tar alle forbokstavene i de tolv første titlene i serien og setter den sammen til ett ord: Smuglerhuset.

Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.

CLUE-gjengen har bestemt seg for å utforske det mystiske Smuglerhuset på Furuøya. Leo skal lage en film om ekspedisjonen. Kameraet har han fått av faren sin til sommerferien. Det er topp moderne og ikke stort større enn en fyrstikkeske. Det har trådløs tilkobling til telefonen hans, og han kan bruke telefonskjermen for å se det han filmer.

Det vil ta minst en halvtime å komme seg til Smuglerhuset med båt fra Perlen pensjonat. Gjengen pakker det nødvendige for en ekspedisjon og drar av sted.

Det var William Croft, sønnen til en rik lord fra Hull i England, som bygde huset, omtrent på samme tid som Perlen pensjonat ble bygd. Det sies at han kom til Norge fordi han hadde kjærlighetssorg. Han kjøpte Furuøya og bygde huset for å glemme en kvinne i sitt eget hjemland. Til å begynne med var ikke huset spesielt stort, nesten bare en sommerhytte, men hvert år bygde han det litt større. Et nytt påbygg, en ny etasje eller et nytt tårn. En større brygge, garasje, en bru over til fastlandet og vei gjennom skogen. Til slutt var han tom for penger. Det var da han begynte å smugle.

William Croft tjente gode penger på å smugle, spesielt under forbudstiden. I 1916 og fram til 1927 var det nemlig helt forbudt å selge brennevin i Norge, men Croft tok inn varer sjøveien fra fabrikker hjemme i England. Han lagret det i huset sitt og solgte det videre i all hemmelighet. Croft stolte ikke på bankene og brukte ikke penger, og tok derfor betalt i gull eller sølv.

Politiet klarte aldri å ta ham, selv om det var nære på en gang. Ingen vet hvordan Croft døde, men ryktene forteller at han falt utfor klippekanten og døde. Ingen vet hva som skjedde med gullet hans, men en mulighet er at Croft hadde gjemt det så godt at ingen fant det.

Siden har ingen bodd i Smuglerhuset. Det har stått tomt, veggene er ikke helt rette lenger, huset står på skakke som om det lener seg bakover, og snart faller det sammen.

Furuøya er heller ikke et trygt sted å ferdes.

Det første besøket på øya er imidlertid mislykket. CLUE-gjengen kommer seg ikke inn i selve huset. Både dører og vinduer er sprikret igjen. Og kjellerlemmen på baksiden er låst med kjetting og hengelås.

Da de senere, vel hjemme igjen, går gjennom Leos filmopptak fra turen, oppdager de noe de ikke la merke til mens de var på øya. Noe som gjør at de skjønner at det foregår noe i Smuglerhuset - og at de må tilbake.

"Smuglerhuset" er en underholdende bok som garantert vil appellere til mange unge lesere, både jenter og gutter.

Historien er som sedvanlig forrykende, urokkelig morsom og ikke minst spennende.

Like fra første side blir man grepet av spenningen og mysteriene hoper seg opp. Den nervepirrende handlingen henvender seg til fantasien i de ikke alt for lange kapitlene, men samtidig løsner forfatteren det litt skumle opp med humor og et glimt i øyet.

Språket er klart og moderne, og karakterinnlevelsen stor.

Karaktermessig står boken sterkt, for uansett om du er jente eller gutt, vil du kunne relatere deg til personene i historien.

Teksten har mye dialog, og kapitlene er korte - ofte med en cliffhanger.

Det filosofiske bakteppet denne gangen er Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Han er en av de mest kjente historikerne og filosofene fra Tyskland. Hegel var opptatt av utvikling og hva som får samfunnet til å gå framover. Bl.a. mente han at historien var viktig og sammenlignet den med en elv. Han sa at hver minste stein, buktning og bevegelse i vannet lenger oppe i en elv hadde betydning for hvordan elven så ut når den rant ut i havet lenger nede. Med det mente han at hvordan verden ser ut i dag, er et resultat av alt som har skjedd i fortiden.

"Smuglerhuset" kan fint leses som en selvstendig bok, uavhengig av de tolv første i serien. Men for å kjenne og forstå karakterene litt bedre, kan det være en fordel å ha lest noen av de andre bøkene.

Boken har en innbydende forside og baksidetekst. Bokomslaget, som er et lite kunstverk i seg selv, og en illustrasjon av Smuglerhuset, vekker umiddelbart oppmerksomheten og setter fantasien i gang.

På innsiden av bokomslaget er det et oversiktskart av byen, og hvor de forskjellige personene bor, samt en arkitekttegning over Perlen pensjonat. Dette finner du for øvrig i alle bøkene i CLUE-serien.

"Smuglerhuset" er den trettende og dessverre absolutt siste boken i CLUE-serien. Det blir nok lenge til Lier Horst eller noen annen norsk forfatter vil å gjenta en lignende bragd.

Jeg kommer i hvert fall til å savne CLUE-gjengen. Jeg håper at forfatteren, en gang i fremtiden, vil vurdere en fortsettelse på CLUE-serien, og en gjenvisitt til et litteraturunivers som mange barn elsker.

Jørn Lier Horst har skrevet en veldig spennende, og tidvis litt skummel, barnebok som vil pirre nysgjerrigheten blant jenter og gutter fra ca. 10 år og som er klare for litt mer utfordrende selvlesing.

Anbefales!

Uten et eneste ord
Rosie Walsh
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Veronica Garten
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Rosie Walsh (f. 1980) er forfatter og TV-produsent og bor i Bristol med mann og sønn. "Uten et eneste ord" er den første romanen hun utgir under eget navn, og rettighetene er solgt til over 30 land.

Boken for alle som noen gang har ventet på en melding som ikke kom.

Når man endelig har funnet sitt livs store kjærlighet - i en alder av 37 år - gir man ikke så lett slipp på ham. Det er i det minste sant for Sarah, som etter syv eventyrlige dager med Eddie ikke er i tvil om at de burde være sammen resten av livet. Men noe kommer i veien for deres kjærlighet, og Eddie forsvinner uten spor. Tilbake står Sarah som ønsker å få vite hva som satte en stopper for hennes "lykkelig alle sine dager".

Nyseparerte Sarah Evelyn Mackey bor i California, men er egentlig britisk. Hver sommer besøker hun foreldrene og noen få gode venner i England. Her møter hun tilfeldigvis møbelsnekkeren Eddie David. De blir forelsket og tilbringer syv fantastiske dager sammen. Lenger tid har de ikke siden Eddie skal på en lenge planlagt ferie med en venn, brettseiling i Spania. De er sikre på at de er skapt for hverandre, og Eddie lover selvfølgelig å ringe Sarah fra flyplassen.

Men Eddie ringer ikke. I et par dager greier Sarah å overbevise seg selv om at det er ok. Det er absurd - ja, til og med galskap - å tvile på det som har skjedd mellom dem. Men etter hvert som dagene blir til en smertefull uke, er det vanskeligere å holde stand mot den stigende strømmen av panikk.

Har det skjedd en ulykke? Har Eddie fått kalde føtter eller er det noe de ikke har fortalt hverandre?

Sarah er knust og fortvilet. Hun sender mange og lange meldinger til Eddie, men får ikke noe svar tilbake. Hun oppsøker Eddies venner og fotballaget hans. Men ingen vil fortelle Sarah noe. Til slutt er det ikke noe annet å gjøre enn å dra tilbake til USA og arbeidet som leder av en veldedig organisasjon.

Men Sarah klarer ikke la være å tenke på Eddie.

Hun avfeier vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og blir desperat etter å finne sannheten. Men sannheten er kanskje hinsides det hun har kunnet forestille seg.

"Uten et eneste ord" er velskrevet og langt mer uforutsigbar enn man i utgangspunktet skulle tro.

Boken er lettlest, og forteller en fengslende historie som fremkaller både forundring og forvirring.

På mange måter er det en typisk kjærlighetshistorie som utspiller seg mellom de to karakterene, Sarah og Eddie. Men i tillegg er det en historie som involverer mye spenning, i og med at selve plottet er fylt med overraskelser. Flere ganger tar nemlig denne boken en helt annen retning enn forventet, noe som gir et friskt pust til den mer klassiske kjærlighetshistorien.

Foruten den store kjærligheten mellom Sarah og Eddie, er dette også en historie om å miste en nærstående, familieforhold og store tragedier. Hvordan kommer man videre i livet, når det verste rammer en?

Historien følger primært Sarah, men også Eddie har noen få kapitler.

Romanen begynner med Eddies forsvinning, før vi i korte tilbakeblikk tas med til uken Sarah og Eddie hadde sammen.

Med "Uten et eneste ord" har Rosie Walsh skrevet en bok som viser kjærlighetens enorme drivkraft. Som lesere tas vi med på en lang reise, inn i vanskelige familieforhold og betydningen av nære venner, på jakt etter den store altoverskyggende kjærligheten. Språket er flytende, og det er mer dialog- og handlingsorientert enn beskrivende. Således underbygger det bare Sarahs natur, der det ikke er så langt fra tanke til handling.

Noe som imponerer meg med Rosie Walsh, er hvorledes hun evner å veve interessante vendinger inn i selve historien, uten at det føles hverken påtrengende eller kunstig ut.

Jeg må si at denne boken virkelig overrasket meg. I utgangspunktet hadde jeg ventet meg en kjærlighetsroman av det mer konvensjonelle slaget, men der tok jeg feil! Walsh går nemlig mer i dybden enn mange andre forfattere når hun gransker karakterenes følelsesliv. Romanen fungerer dermed som et flott karakterstudie og en utforskning av menneskelige følelser.

Jeg ble i hvert fall så følelsesmessig engasjert i karakterene, at jeg nesten ikke klarte å legge boken fra meg.

Og i den totale mengden av kjærlighetsromaner fortjener den en spesiell plass på grunn av sin utradisjonelle tilnærming til sjangeren.

Jeg kan varmt anbefale "Uten et eneste ord".

Frosne flammer
Jens Henrik Jensen
Krim
572 sider
Oversatt av Henning Kolstad, MNO
Aschehoug
2019

Jens Henrik Jensen (f. 1963) er forfatter og journalist. I 2012 utkom "Hengte hunder", første bind i serien om Oxen. I 2017 ble Jens Henrik Jensen hedret med Krimimessens publikumspris. Bøkene er solgt for utgivelse i en rekke land, og serien skal filmatiseres.

Offer. Jeger. Bytte. Ingen vet hvem Oxen egentlig er.

Etter en dramatisk slutt i "Mørke menn", blir krigsveteran Niels Oxen reddet av en pensjonert kvinnelig lege i den svenske skjærgården. Takket være en rekke heldige omstendigheter som vind, sjø- og strømforhold, er han i live.

Mens han hjemme i Danmark antas omkommet, blir Oxen pleiet og kommer gradvis til hektene igjen.

Under sitt ufrivillige måned-lange "ferieopphold" i Sverige, finner Oxen ut at det eneste som betyr noe for ham i denne verden er sønnen Magnus. Men med en mordanklage hengende over seg kan han ikke få et liv hvor han kan være sammen med Magnus.

Hvis politiet finner ut av at han er i live, vil de nemlig sikte han for mordet på Fisk, den eldre mannen han bodde hos og jobbet for. Et mord Oxen ikke har begått, selv om alle bevis peker mot ham.

Men Oxen vil renvaske seg, han vil bevise at han ikke er en morder, og han vil se sin 14 år gamle sønn Magnus igjen.

Det er bare et problem; Oxen kan ikke vise seg ute blant folk og må derfor holde en lav profil. Hvis lederne i det hemmelige maktnettverket Danehof oppdager at attentatet mot ham er mislykket, vil de innlede en storstilt jakt for å drepe ham. Han må ta opp kampen mot overmakten. Hvis han ikke gjør det, er han dømt til evig flukt.

Oxen får seg ny identitet og drar tilbake til Danmark, hvor han oppsøker noen tidligere soldatkamerater og Margrethe Franck fra PET (Politiets Efterretningstjeneste).

Men han har store problemer med å kjenne Margrethe igjen. Hun har fått sparken fra PET, og jobber nå som kassadame på Netto og oppvaskhjelp på Hotel Copenhagen Blackbird. Hun er bare på en skygge av sitt tidligere selv.

Også Francks sjef Axel Mossman i PET og hans nevø ble sparket, og Danehof har sørget for at de tre nå hverken har ro i sinnet eller mat på bordet.

Oxen ønsker å finne mannen som begikk mordet han er anklaget for, og han vil til bunns i, hvem Danehof egentlig er, men det er umulig alene og livsfarlig. Så når Francks tidligere sjef Mossman inviterer til et møte, blir det begynnelsen på enda et samarbeid mellom Oxen, Franck, Mossman og Sonne.

Dermed blir spørsmålene: Hvem kommer fra dette slaget i live, vil firkløveret komme inn under huden på Danehof, og hvem kan stole på hvem?

De er som frosne flammer, og de kan bare få livene sine tilbake ved å beseire de mørke mennene fra Danehof.

Det er tydelig at "Frosne flammer" er bok nr. 3 i serien. Den har nemlig en rekke henvisninger til de to foregående bøkene. Imidlertid kan den leses selvstendig.

For om du ikke har lest de to første bøkene om Oxen, får du faktisk et ganske godt innblikk i deres historier i denne. Og det er så godt flettet inn med resten av handlingen at du ikke føler at du får et referat. Men det er dermed ikke sagt at du ikke bør lese de to første, for det synes jeg du skal.

Synsvinkelen veksler kapittelvis mellom ulike karakterer. Innimellom kan det for øvrig være litt vanskelig å vite hvem som følges når et nytt kapittel starter. Det trekker noe ned.

Boken er en 572-siders murstein, men den blir aldri kjedelig eller langdryg. Historien er for spennende og dramatisk til det, med både nevekamper og skuddvekslinger, men uten at det på noen måte virker urealistisk.

"Frosne flammer" er en velskrevet bok. Etter en forholdsvis lang innledning, hvor vi ikke bare får persongalleriet på plass, men også en gjennomgang av handlingen i den forrige boken i serien, "Mørke menn" (noe som passet meg ypperlig, i og med at jeg ikke har lest den), skrus tempoet opp noen hakk. Spenningskurven er herfra stigende, uten at historien av den grunn tar noen unødvendige snarveier. Det tar tid å fortelle en god historie, og forfatteren tar seg heldigvis den tiden.

Jens Henrik Jensen er utvilsomt en talentfull forfatter. Han skriver med god innlevelse. Han graver seg ned i både historien og karakterene, og evner attpåtil å få begge deler til å fremstå med høy troverdighet.

Dette er underholdning av høy kvalitet, med velkomponerte konspirasjonsteorier, mange gjetninger og løse tråder som holder leseren på pinebenken til siste side. Til slutt bindes alle trådene sammen, lekende lett og særdeles tydelig.

Karakterene blir skildret på aller beste vis. Det gjelder også perifere karakterer, men i særdeleshet de tre hovedpersonene, Niels Oxen, Margrethe Franck og Axel Mossman. Disse kommer man virkelig under huden på. Selv om ingen av dem er i en posisjon som tilsier at de offisielt kan ta opp kampen mot Danehof (Oxen ettersøkt for drap, Franck og Mossman sparket fra PET), lykkes de med dette, især på grunn av Mossman som har de rette forbindelsene på ulike steder, og som vet hvor og hvordan ting skal gjøres.

Alt i alt er "Frosne flammer" et godt stykke håndverk, og en bok som så absolutt bør appellere til de av dere som liker en veldreid krim.

Vera
Anne Swärd
Roman
384 sider
Oversatt fra svensk av Geir Pollen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Anne Swärd (f. 1969) debuterte med "Polarsommer", en bok hun ble nominert til Augustprisen for. Hun er oversatt til atten språk, blant annet engelsk, fransk og russisk. "Vera" er hennes fjerde roman. Den fikk strålende anmeldelser da den utkom i Sverige. Swärd er utdannet illustratør og kunstpedagog og kommer fra Skåne i Sverige.

"Vera" er en fortelling om flukt og overlevelse, om mødre og døtre, om skyld og kjærlighet som arves gjennom generasjoner.

Franske Sandrine er bare seksten og et halvt år gammel når hun alene og under falskt navn ankommer et varmt forsommer-Sverige. Året er 1945, og med seg i bagasjen har hun både krigsopplevelser og traumer. I magen hennes vokser det et lite liv. Hun er ikke klar for å bli mor, men den trettitre år gamle svenske legen Ivan Ceder ønsker å ta henne og det kommende barnet til seg. I dette tilfellet er "å ta til seg" ikke så varmt som det kanskje kan høres ut.

Sandrine undrer seg også over hva denne tiltalende legen vil med en utenlandsk og redd jente i ulykkelige omstendigheter.

Ivan er eldst av fem brødre, men den siste til å gifte seg, trass i at han alltid har vært den mest ettertraktede. Alle synes å mene at det lukter mistenkelig, men Dr. Ceder har sine grunner.

Syv måneder senere står hun brud på en øy langt ute i skjærgården. Ingen i brudefølget kjenner bakgrunnen hennes. Ved å si ja til den dobbelt så gamle Ivan, gifter Sandrine seg inn i en fremmed verden: den fryktinngytende overklassefamilien Ceder. Under bryllupsnatten raser en snøstorm over skjærgården og hele festfølget blir værfast. Det er som om denne natten bærer bud om hvordan resten av ekteskapet skal bli - en iskald allianse bygget på hemmeligheter, løgner og redsler.

Familien Ceder er nemlig brutal og de lar ingenting stå i veien for sine mål. Dessuten gjemmer de - som Sandrine - på en rekke hemmeligheter de er forberedte på å gjøre hva som helst for å beholde.

Når barnet endelig kommer til verden, får hun navnet Vera etter Ivans savnede søster. Men Sandrine vil ikke være kjent ved henne, og derfor må husholdersken Vanna fungere som en mor for den lille jenta.

Deretter følger vi Sandrine i hennes nye liv med familien Ceder, samtidig med at vi lærer hennes fortid og hemmeligheter å kjenne.

"Vera" er en velskrevet og engasjerende roman.

Historien som fortelles er sterk og troverdig, der krigens grusomheter og skjebner, etterkrigstidens samfunn, familiebånd og hemmeligheter er blant ingrediensene. Den tar videre for seg tematikk som morskap, skam og kjærlighet, i sær dens kraft og styrke, men også dens konsekvenser på godt og ondt.

For øvrig er overlevelsesinstinktet et gjennomgående tema i "Vera". I tillegg er sjøen et tilbakevendende motiv som danner et bakteppe for mange av romanens sentrale scener.

Karakterene portretteres på svært edruelig vis, men likevel så følelsesmettet at man nærmest kan merke deres tilstedeværelse.

Vekselvise tilbakeblikk gir svar på hvordan og hvorfor Sandrine kom til familien Ceder via ekteskapet med Ivan, til en verden svært forskjellig fra hennes egen, både geografisk, kulturelt og klassemessig sett.

Fortellingen går tilbake til Sandrines barndom i den franske havnebyen Marseille, hvor hun og de to søstrene vokser opp med en mor som blir med i motstandsbevegelsen, og en bestemor som er både syerske og prostituert. Når moren søker tilflukt for seg selv og døtrene i en landsby i den polske fjellheimen, som deres fraværende far i skam flyktet fra noen år tidligere, befinner de seg plutselig midt i krigens gru.

Sandrines datter får navnet Vera, etter Ivans savnede søster. Men til tross for tittelen på romanen, er dette egentlig Sandrines historie.

Forfatteren Anne Swärd benytter seg av et vakkert og samtidig lettlest språk. Det er enkelt å se både mennesker og omgivelser for seg, uten at handlingen påvirkes noe negativt av den årsak.

Swärd er så definitivt en kunstner med sitt språk, og hun evner å beskrive det som skjer med små nyanser som kanskje ikke forteller så mye, men som likevel forteller alt.

"Vera" er en nokså kompleks roman, der en rekke tråder og hemmeligheter går gjennom historien, både i fortiden, men også i den besteborgerlige familien Ceder, hvor Sandrine mer eller mindre havner i skuddlinjen mellom rivaliserende brødre.

Sandrines reise er en spennende historie om kjærlighet, skyld og angst.

"Vera" er en tankevekkende roman som byr på en ekstraordinær leseropplevelse. Anbefales!

Vinterild
Anders de la Motte
Krim
474 sider
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug
2019

Anders de la Motte (f. 1971) vokste opp på den skånske landsbygda. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef. I 2010 vant han prisen for årets beste debut og i 2015 for beste kriminalroman. "Vinterild" er tredje frittstående bok i de la Mottes suksesserie fra hans barndoms Skåne. Bøkene hans er oversatt til 30 språk og han topper alle svenske bestselgerlister.

Med "Vinterild" vender Anders de la Motte nok en gang tilbake til den skånske landsbygda. Dette er den tredje, frittstående romanen i den bestselgende Skånekvartetten.

Når Laura Aulins tante Hedda drukner, arver Laura hennes forfalne hytte, og blir tvunget til å reise fra Stockholm tilbake til barndommens Skåne, hvor hun ikke har vært på tretti år. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som faste og trygge punkt i livet sitt.

Hun har ikke vært der siden 1987 da hun var seksten år gammel, og da bestevenninnen Iben omkom i en brann på lucianatten.

Laura og vennene hennes hadde luciafest i den vinterlukkede dansesalen i hyttebyen, da det plutselig begynte å brenne. Dansesalen brant ned til grunnen. Det var mye røyk og forvirring. Alle prøvde å komme seg ut, men Iben klarte det ikke og omkom i flammene. I følge et brannbefal tydet det raske forløpet og det faktumet at ungdommene ikke rakk å komme seg ut av bygningen i tide, på at brannen var påsatt. I etterkant innledet politiet en etterforskning med utgangspunkt i mistanke om mordbrann.

Under etterforskningen ble vennene satt opp mot hverandre, tillit brutt og familier splittet - inntil en ung mann fra området til slutt ble pågrepet og tilsto mordbrannen.

Tilbakekomsten fremkaller minner, og Laura begynner å nøste i fortiden og vikler seg inn i handlinger hun mister kontrollen over. Dessuten er det noe som ikke stemmer med tantens død.

Lauras nærvær i området rører også opp i mye gammelt grums blant de gjenværende, og stemningen blir enda mer fiendtlig når flere ildspåsettelser skjer.

Mens brannene kommer stadig nærmere hyttegrenda oppdager Laura at til og med Hedda hadde sine hemmeligheter. Var hun på sporet av noe? Noe som får både den gamle tragedien og Lauras minner om brannatten til å fremstå i et nytt, grufullt lys.

Jeg var svært begeistret for Anders de la Mottes to foregående bøker, "Sensommer" og "Høstdåd", og hadde derfor høye forventninger til "Vinterild". Disse ble i høy grad innfridd. Dette er nemlig en fascinerende og god bok på mange plan.

Historien er spennende, uforutsigbar og velskrevet. Det er ikke en krim av det slaget der man sitter neglebitende på kanten av lenestolen, og bare må vite hva som skjer på neste side. Men det er en krim som får meg til å synke dypt ned i stolen og vende side etter side, for å finne ut av hva som skjer med Laura.

"Vinterild" har både nerve og følelse av ekthet, der fortiden bindes sammen med nåtiden på sømløst og naturlig vis. Til tross for at handlingsforløpet hopper frem og tilbake i tid, blir tidslinjen aldri uklar.

Forfatteren holder kortene tett til kroppen, uten at det går ut over handlingen og flyten i boken. Som leser er man dermed med på å "gjette" hele veien.

Bit for bit legges brikkene på plass og gradvis kommer den skremmende sannheten om hva som virkelig skjedde for tretti år siden frem.

Spenningskurven øker jevnt, og de la Mottes miljøbeskrivelser er både atmosfæriske og velgjorte.

Forfatteren tar seg for øvrig tid til å fortelle sin historie og med å skildre de menneskene som utgjør dens midtpunkt. Bl.a. viser han hvorledes Laura har utviklet seg fra å være en ung og usikker tenåring til en moden og selvstendig kvinne. Men når hun vender tilbake til traktene som har hjemsøkt tankene hennes i flere tiår, trer hun inn i sin gamle rolle, og hennes yngre jeg blander seg med den kvinnen hun har blitt.

"Vinterild" er først og fremst en kriminalroman, men den er også et skarpt portrett av en liten bygd i Skåne.

Anders de la Motte er en spenningsforfatter med stor S, plottet han spinner rundt er både grundig og komplekst, men som leser har jeg alltid en trygg fornemmelse av at de la Motte har den store oversikten.

Han kan noe med å male med ord, og med å ta seg tid til å tegne sine karakterer tydelig. Som en sosialrealistisk roman om en liten bygd i Skåne ville "Vinterild" også ha fungert. Men dette er en krim, og det gjør den naturligvis mer spennende.

"Vinterild" er en forholdsvis lang bok på hele 474 sider, men den holdt meg fanget fra første til siste side.

Alt i alt en spennende bok som anbefales lesere som ikke er så glade i blodige utpenslede detaljer, men heller vil ha en god historie.

Nå kan jeg nesten ikke vente på neste og siste bok i serien!

Ni vilt fremmede
Et spahotell. Ti dager
Liane Moriarty
Roman
621 sider
Oversatt til norsk av Solveig Moen Rusten
Panta Forlag
2018

Liane Moriarty er den australske forfatteren bak romaner som "Huset på stranden", "Ektemannens hemmelighet" og "Store hvite løgner", som alle har toppet New York Times' bestselgerliste. Bøkene hennes er blitt lest av mer enn 14 millioner mennesker verden over.

"Ektemannens hemmelighet" er oversatt til over førti språk og ble kåret til Amazon Best Book i 2013. Liane Moriarty er bosatt i Sydney. Hun er gift og har to barn, en gutt og en jente.

Kan ti dager på et spahotell virkelig forandre deg for alltid?

Femtito år gamle Frances Welty er en tidligere bestselgende forfatter av kjærlighetsromaner. Hun forstår at glansdagene er over, men mener at hun fortsatt er i stand til å skrive solide, middels gode historier, selv om hennes siste bøker ikke har fått god mottakelse hos anmeldere og publikum. I tillegg har hun blitt lurt av en sjarmør på nettet som fikk henne til å overføre et stort kontantbeløp til ham. Hun trodde mannen var den store kjærligheten.

Tynget av sorg og smerter, bestiller hun et eksklusivt ti dagers opphold på det lille og unike spa- og velværehotellet Villa Ro. Reklamen for stedet lover en total forvandling av kropp og sjel. Oppholdet vil inkludere faste, meditasjon, yoga og kreative "følelsesutløsende øvelser". I ti dager skal man leve uten alkohol, sukker, koffein, gluten og meieriprodukter. Måltidene vil bli personlig tilpasset gjestenes unike behov.

Anmeldelsene på TripAdvisor av Villa Ro, som Frances først ser på etter at hun har betalt det ikke-refunderbare reservasjonsgebyret, er oppsiktsvekkende todelte. For noen var det den beste, mest fantastiske erfaringen de hadde hatt, de ønsket at det fantes mer enn fem stjerner å gi, de ga glødende hyllest til maten, de varme kildene, betjeningen. For andre var det det verste de hadde opplevd i hele sitt liv, det var snakk om å gå til sak, om posttraumatisk stress og uhyggelige advarsler om å "ta inn på eget ansvar".

På spahotellet, som for øvrig er et majestetisk viktoriansk herskapshus, møter hun åtte andre, vilt fremmede mennesker som har kommet dit av ulike årsaker. Noen er der for å gå ned i vekt, noen for å starte et nytt og sunnere liv, noen trenger en mental avkobling fra en ellers stressende hverdag, andre av årsaker de ikke engang klarer å innrømme for seg selv.

Men er ti dager nok for å gjennomgå en omveltende forandring?

Til tross for de luksuriøse omgivelsene, velvære og meditering, er de fleste klar over at de neste ti dagene ikke blir enkle. Ekte forandring krever nemlig hardt arbeid, men ingen av dem kan forestille seg hvor utfordrende det faktisk kommer til å bli.

Frances blir umiddelbart fascinert av de andre gjestene: De fleste av dem ser overhodet ikke ut som de trenger å jobbe med helsen sin. Men den personen som fascinerer henne mest, er den karismatiske sjefen for Villa Ro, russiske Masha Dmitrisjenjo, med sin meget spesielle og ukonvensjonelle tilnærming til gjestene. Kan hun virkelig ha svarene Frances ikke engang visste at hun søkte? Skal Frances legge tvilen til side og kaste seg inn i alt spahotellet har å tilby - eller skal hun dra mens hun fortsatt har muligheten?

Det tar ikke lang tid før hver eneste gjest på Villa Ro stiller seg nøyaktig det samme spørsmålet...

Jeg har tidligere lest flere av Liane Moriartys bøker. Samtlige har vært interessante og gitt meg stor glede. "Ni vilt fremmede" var ikke noe unntak.

Du vet aldri helt hva du får når Moriarty skriver bøker. For utenom at det blir spennende og underholdende. Akkurat som i hennes foregående bøker, holdes man også denne gangen på stolkanten helt til siste side er ferdiglest. Man må bare lese videre for å finne ut av hva som skjer med hovedrolleinnehaverne.

De ni vilt fremmede; Frances, Jessica, Ben, Heather, Napoleon, Zoe, Tony, Carmel og Lars er godt skildret. Karakterene er troverdige og komplekse, og samtlige bærer med seg en emosjonell bagasje, selv om vekten av den varierer. Mange av dem har dessuten en unik tilstedeværelse, og en særegen stemme.

Kapitlene veksler i fortellerstemme mellom de forskjellige karakterene, noe som gir ulike perspektiver på handlingen. Og selv om historien tidvis kan være nokså ekstrem, tar den ofte for seg reelle sosiale situasjoner som er lett gjenkjennelige.

Dette er en interessant bok full av uventede vendinger, men antallet perspektiver betyr at den ikke er så tett strukturert som den kunne ha vært og noen av de bedre karakterene drukner derfor litt i mengden, for eksempel Marconi familien (som består av Napoleon og Heather og deres datter Zoe).

I boken tar Liane Moriarty et kraftig oppgjør med det spekulative kommersielle markedet som betjener seg av å "selge et bedre liv". Finnes det egentlig noen enkel oppskrift på å bli lykkelig? Hvor langt kan man gå i jakten på god helse, den "perfekte" kroppen, den ultimate sinnsstemningen, eller den beste personligheten? Moriarity tegner et bilde som ikke er nådig.

Selv om "Ni vilt fremmede" beskjeftiger seg med forholdsvis tung tematikk, er det humoren i interaksjonen mellom karakterene, og som utgjør alvorets nødvendige motstykke, som gjør boken ekstra lesverdig. Det er et skarpt, ofte rørende portrett av livene til ni vilt fremmede, og det skjebnefellesskap som binder dem sammen. Til tross for et par ting i selve plottet som trekker totalinntrykket ned, kan jeg ikke nekte for at Liane Moriarty er en uimotståelig historieforteller. Dette er nemlig strålende, voldsom underholdning fra begynnelse til slutt.

"Nordlys - Skattejakten" av Malin Falch

"Ditt fantastiske hjerte" av Jørgen Gravning

"Min tid 2019" av Björg Thorhallsdottir

"Den magiske tid - Heksekongen våkner" av Cressida Cowell

"Etter vinteren" av Isabel Allende

"Det de døde vet" av Marit Reiersgård

"Mitt år 2019" av Björg Thorhallsdottir

"Antiklimaks - Heller mot enn for!" av Siri Pettersen

"Høstdåd" av Anders de la Motte

"Eleanor Oliphant har det helt fint" av Gail Honeyman

"PS fra Paris" av Marc Levy

"Sanne løgner" av Emily Lockhart

"En helt vanlig familie" av Mattias Edvardsson

"Lazarus" av Lars Kepler

"Smuglerhuset. CLUE 13" av Jørn Lier Horst

"Uten et eneste ord" av Rosie Walsh

"Frosne flammer"

"Vera" av Anne Swärd

"Vinterild" av Anders de la Motte

"Ni vilt fremmede" av Liane Moriarty